Disse gruppene er blant skattetaperne

E24 har gjort beregninger som viser at blant annet enslige forsørgere kommer ganske dårlig ut med regjeringens skatteendringer.


<p>ENSLIGE: Forbrukerøkonomene sier at det er uheldig at enslige forsørgere ikke kommer bedre ut.<br/></p>

ENSLIGE: Forbrukerøkonomene sier at det er uheldig at enslige forsørgere ikke kommer bedre ut.

De virkelige vinnerne i årets statsbudsjett er de som nyter godt av lavere selskapsskatt, og de som har stor formue, lav gjeld kombinert med lav lønnsinntekt.

Dette takket vare kutt i alminnelig skattesats, formuesskatt og selskapsskatt.

Det store flertallet som er i lønnsarbeid, vil merke at skatteletten som kommer av at alminnelig skattesats kuttes fra 27 til 25 prosent, blir spist opp av den nye trinnskatten.

I tillegg vil lavere alminnelig skattesats medføre at rentefradraget blir mindre, og dette spiser også av skatteletten jo større lånet er.

Noen vil få skatteskjerpelse

Taperne er lønnstagere med mye gjeld. Når alminnelig skattesats kuttes fra 27 til 25 prosent, medfører det samtidig at rentefradraget blir mindre.

Det kom ikke store skatteletter for vanlige lønnstagere i statsbudsjettet. Og omtrent ingen avgifter er endret noe særlig.

E24 har regnet på effekten av statsbudsjettet for to husholdninger.

Eksempel: Liten skattelette for enslig forsørger

Enslig forsørger (35) med barn under 12 år får en skattelette på 464 kroner.

I år blir skatten 68.007 kroner, og neste år blir skatten 67.543 kroner.

Da har vi forutsatt en bruttolønn på 400.000 kroner, og et boliglån på 1.500.000 kroner, samt fagforeningsfradrag på 3.850 kroner.

Eksempel: Litt større skattelette for ektepar

Ektefeller (begge 37) med to barn under 12 år får en skattelette på totalt 3.809 kroner.

Skatten til den ene ektefellen kuttes fra 103.847 kroner i år med 1.766 kroner til 102.080 kroner neste år.

Den andre ektefellen får skattelette med 2.043 kroner ved at skatten senkes fra 137.386 kroner i år til 135.343 kroner.

Vi har da forutsatt at den førstnevnte ektefellen har en bruttolønn på 450.000 kroner, og et fagforeningsfradrag på 3.850 kroner.

Bruttolønnen til den andre ektefellen er 550.000 kroner.

De har halvparten hver av et boliglån på 2.500.000 kroner.

Uten den nye trinnskatten, ville ekteparets skattelette ha vært betraktelig høyere.

 <p><b>- SÅRBAR GRUPPE:</b> Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea har selv vært aleneforsørger, og vet godt hvor sårbar økonomien til denne gruppen er.<br/></p>

- SÅRBAR GRUPPE: Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea har selv vært aleneforsørger, og vet godt hvor sårbar økonomien til denne gruppen er.

– Sårbar gruppe

– Disse beregningene viser at aleneforeldrene kommer dårlig ut i år igjen. Det er veldig synd, for dette er en veldig sårbar gruppe som hadde trengt pengene ekstra mye, sier forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan til E24.

Hun påpeker at når vi nå går inn i en mer usikker tid økonomisk sett, hadde det vært en fordel om denne gruppen hadde en så robust økonomi som mulig.

– Jeg har selv vært alenemor, og vet hvor sårbar økonomien kan være i en slik situasjon. Lavtlønte og aleneforeldre vil også rammes av momsøkningen, da den vil føre til at det vil bli dyrere å på gå kino og i fornøyelsesparker, legger Reitan til.

For i tillegg til skatteletter foreslår regjeringen å øke momsen på kultur- og transporttjenester fra 8 til 10 prosent.

Det betyr at det blir dyrere å reise med tog, buss og fly, og det blir også dyrere å bo på hotell, se fotball, dra på kino. I tillegg blir NRK-lisensen 25 kroner dyrere.

300 ekstra i måneden til studenter

Forbrukerøkonomen understreker at det er bra med skattelette, men påpeker at det trolig likevel ikke vil bli så mye mer å rutte med fordi lønnsveksten blir lavere enn prisveksten.

– Ellers kan studentene glede seg over at de får litt mer i studiestøtte, men for en bunnskrapt økonomi gir ikke tre hundre kroner mer i måneden så mye mer å rutte med, sier Reitan, men legger til at på den positive siden lover regjeringen flere studentboliger.

– Bedre enn ingenting

 <p>Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB.</p>

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DnB.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB påpeker at dersom inntektsskatten går ned fra 27–25 prosent vil man på den ene siden få en skattelettelse, men på den andre siden få mindre i fradrag for gjeldsrenter.

– En skattelettelse på 500 kroner er ikke mye, men det er bedre enn ingenting. Skattelettelsen kan allikevel fort bli spist opp hvis momsen øker på kulturutgifter, sier Sandmæl.

Hun sier videre at det er en gladnyhet for gjennomsnittsfamilien at de kan få 4000 kroner mer i skattelettelse i året.

– Pengene kan komme godt med til å betale ned mer på boliglånet eller til sparing til barna eller egen alderdom, sier Sandmæl, og legger til:

– I tillegg til en skattelettelse, har også boliglånsrenten gått ned, noe som betyr enda mer for husholdningsøkonomien.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå