Slik blir skatten din i 2016

Her er en oversikt over de viktigste skatteendringene som gjelder fra nyttår.


<p><b>SKATTELETTE:</b> Alminnelig skattesats kuttes, men ny trinnskatt og mindre verdi på fradrag spiser opp mye av skatteletten. For de formuende blir det kutt i formuesskatten.</p>

SKATTELETTE: Alminnelig skattesats kuttes, men ny trinnskatt og mindre verdi på fradrag spiser opp mye av skatteletten. For de formuende blir det kutt i formuesskatten.

En av de største endringene som treffer flest nordmenn 1. januar 2016 er at skattesatsen på alminnelig inntekt endres fra 27 til 25 prosent. Men samtidig innføres en ny trinnskatt som slår inn på inntekter fra 159.800 kroner, og økes gradvis i trinn med skattesatser fra 0,44 prosent til 13,7 prosent.

** Ny trinnskatt på lønn

Den nye trinnskatten spiser opp mye av skatteletten som kommer av at den alminnelige skattesatsen kuttes 2 prosentpoeng.

Og for personer med store lån er kutt i alminnelig skatt imidlertid ikke bare godt nytt. Det medfører nemlig kutt i fradrag, også rentefradraget. Dette vil for eksempel ramme mange nyetablerte med store lån.

Når alminnelig skattesats kuttes, er det en følge av at regjeringen kutter selskapsskatten. Alminnelig skattesats må nemlig kuttes tilsvarende for at det ikke skal oppstå problemer med nye smutthull som oppstår med forskjellig skattesats for selskaper, kapital og inntekt.

Regjeringen la i oktober frem en egen stortingsmelding om en ny skattereform sammen med budsjettet. I årets skattemelding ble det blant annet varslet at selskapsskatten skal reduseres til 22 prosent fram mot 2018.

Etter budsjettfremleggelsen måtte regjeringen forhandle med støttepartiene Venstre og KrF for å få flertall for 2016-budsjettet.

I slutten av november ble regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet enige om statsbudsjettet med de borgerlige støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, og det ble i den forbindelse gjort diverse endringer av opprinnelig forslag til statsbudsjett.

Når det gjelder skattereformen forventes det at regjeringen vil søke en bredere politisk enighet.

** Kutt i formuesskatten

Skattekutt for formuende: Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner.

Dette betyr at ektepar som har en nettoformue under 2,8 millioner kroner, vil slippe formuesskatt.

I oktober foreslo regjeringen å kutte formuesskatten for de rikeste enda mer ved å redusere skattesatsen på formue fra 0,85 prosent til 0,8 prosent. I de påfølgende budsjettforhandlingene ble denne gavepakke til de rikeste kuttet.

** Mer skatt på sekundærbolig

Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 70 prosent til 80 prosent av anslått markedsverdi.

Det medfører isolert sett en skatteskjerpelse for boliger der du ikke er folkeregistrert.

Regjeringen anslår at lønnsveksten blir 2,7 prosent neste år, og at prisveksten blir 2,5 prosent. Dette medfører at i de tilfeller der beløpsgrenser som ikke blir oppjustert med minst 2,7 prosent, innebærer det en reell skatteskjerpelse.

En rekke fradrag holdes uendret, noe som reelt sett er en skatteskjerpelse. Eksempel på dette er fagforeningsfradraget som også i 2016 forblir maksimalt 3.850 kroner.

** Reisefradraget strammes inn

Bunnbeløpet i reisefradraget økes fra 16.000 til 22.000 kroner. Det betyr at skatten øker med i snitt 1.350 kroner, for dem som fikk fradraget i 2015, ifølge Skattedirektoratet.

Innstrammingen medfører at du må ha lengre vei til jobben for å få reisefradrag.

I 2015 holdt det med en reiseavstanden på over 23,2 kilometer til jobb for å få reisefradraget.

I 2016 må du ha minst 31,9 kilometer til jobb. For å få fradraget, må du i 2016 altså må ha minst 63,8 kilometer reisevei hver dag for å få fradrag. Reiseavstanden regnes etter korteste strekning med rutegående transport.

Skatteetaten anslår at rundt 125.000 færre skattebetalere vil kunne få fradraget etter innstrammingen.

Både selve fradraget og verdien av det blir lavere i 2016, siden alminnelig skattesats blir senket fra 27 prosent til 25 prosent.

Du får 1,50 kroner per kilometer i fradrag. Men reglene er altså slik at du ikke vil få fradrag for de første 22.000 kronene.

Legg merke til at du kan ikke få reisefradrag dersom du har reisen dekket av arbeidsgiver enten som personaltransport, eller fordi du bruker yrkesbil (varebil) som arbeidsgiveren stiller til rådighet.

Det spiller ingen rolle hvilken vei du egentlig tar til jobben. Det kan diskriminere deg hvis fergen tar en snarvei over fjorden, og du kjører bil rundt. Dette er for eksempel tilfellet for dem som kjører fra Nesodden til Oslo (båten krysser tvers over).

Det finnes heldigvis unntak fra snarveiregelen: Du får godkjent reisefradrag for lengre kjøreturer hvis du godtgjør at du sparer to timer reisetid pr dag i forhold til offentlig transportmiddel.

** Skattefri sats for kilometergodtgjørelse ved tjenestereiser settes ned til 3,80 kr. per kilometer for biler.

I 2015 var satsen 4,10 kr. per km for de første 10.000 kilometer, hvilket betyr at skattebetalere kan få redusert skattefri kilometergodtgjørelse med 3.000 kroner fra 2015 til 2016.

Eier du en elbil, vil du måtte skatte av en fordel på 4.000 kroner, fordi elbilister har krav på 4,20 kroner i kilometergodtgjørelse, etter statens satser.

** Endret fordelsbeskatning av yrkesbiler

Reglene om fordelsbeskatning av privat bruk av yrkesbil endres. Det åpnes for å beskatte den private fordelen ved bruk av yrkesbiler etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag for å ta hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk. Videre utvides virkeområdet for de særskilte skattereglene for yrkesbiler til biler som også brukes til annen privatkjøring enn reiser til og fra jobb. Reglene for hvilke biler som skal omfattes, klargjøres. I utgangspunktet omfattes varebiler i klasse 2 og lette lastebiler

Endringene gjennomføres ved forskriftsendringer som vedtas av Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2016.

** BSU sparingen økes

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen økes fra 200.000 til 300.000 kroner. Det maksimale årlige sparebeløpet er fortsatt 25.000 kroner.

Det betyr at unge under 34 år kan spare enda mer til bolig med gunstig skattefradrag og høy rente.

Sparer du det maksimale årlige beløpet på 25.000 kroner i 2016, vil det bety 5.000 kroner i lavere skatt, såfremt du betaler nok skatt for å få full effekt av skattefradraget.

Du bør tjene over 69.650 kroner i året. Det er nemlig først da at du betaler nok skatt til å få full effekt av skattefradraget.

Eksempel skatt på lønn i 2015 sammenlignet med 2016:

Ektefeller med to barn under 12 år: Samlet skattelette på 7.144 kroner

                                        Person 1     Person 2

Skatt 2016                      109.543      146.646

Skatt 2015                      112.687      150.646

Skattelette:                       -3.143        -4.000

Forutsetninger:

Bruttolønn:                   450.000       550.000

Boliglån:                     1.250.000 1.250.000

Rentefradrag:                  43.750        43.750

Fagforeningsfradrag:       3.850                  0

Foreldrefradrag:             15.000        25.000

Nettoformue:             2.000.000  3.000.000

Ektefeller med ett barn under 12 år: Samlet skattelette på 11.734 kroner

Person 1 Person 2

Skatt 2016                      338.963      184.144

Skatt 2015                       345.841     189.000

Skattelette:                       -6.878        -4.856

Forutsetninger:

Bruttolønn:                 1.000.000     650.000

Boliglån:                      2.000.000  2.000.000

Rentefradrag:                   70.000        70.000

Fagforeningsfradrag:                 0         3.850

Foreldrefradrag:                15.000       25.000

Nettoformue:                3.000.000  2.000.000

Enslig med ett barn: Skattelette på 1.032 kroner

Skatt 2016                          66.975

Skatt 2015                          68.007

Skattelette:                        -1.032

Forutsetninger:

Bruttolønn:                     400.000

Boliglån:                       1.500.000

Rentefradrag:                   52.500

Fagforeningsfradrag:        3.850

Foreldrefradrag:              25.000

Nettoformue:                             0

I eksemplene ovenfor viser minustegn at det er skattelette forutsatt samme bruttolønn i 2015 som i 2016. Det er altså ikke justert for forventet lønnsvekst i 2016 på 2,7 prosent i E24s beregninger.

** Økt skatt på utbytte

For 2015 er skatt på utbytte på personlig aksjonær 27 prosent mens det i 2016 vil bli 28,75 prosent.

Fordi i 2016 skal skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming oppjusteres med faktor 1,15.

Også skattepliktig gevinst, ved realisasjon av aksjer, skal etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,15.

** Skattefrihet for sluttvederlag fjernes

Stortinget vedtok fredag 18. desember å fjerne skattefritaket på sluttvederlag med virkning fra og med inntektsåret 2016.

Sluttvederlagsordningen er opprettet av LO og NHO, og er til for arbeidstagere som ufrivillig mister jobben på grunn av sykdom, konkurs eller nedbemanning. Ordningen gjelder for dem som i alderen 50 til og med 66 år. Du kan lese mer om ordningen her.

Etter gjeldende regler er sluttvederlag i utgangspunktet skattepliktig som lønn, men det finnes et særskilt skattefritak i skatteloven for sluttvederlag som utbetales etter overenskomst mellom hovedsammenslutninger for arbeidsgivere og arbeidstagere ved ufrivillig oppsigelse. Dette skattefritaket for sluttvederlag vil bli fjernet. Men samtidig innføres overgangsregler:

Arbeidstagere som før 1. januar 2016 oppfyller vilkårene for å motta sluttvederlag i henhold til overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstagere og arbeidsgivere, har rett til å få sluttvederlaget utbetalt skattefritt etter § 5–15 første ledd bokstav a nr. 1 slik denne lød før lovendringen, uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.

Tilsvarende har arbeidstagere som før 1. januar 2016 har inngått avtale med sin arbeidsgiver om utbetaling av tilleggssluttvederlag, rett til å få tilleggssluttvederlaget utbetalt delvis skattefritt etter § 5–15 første ledd bokstav a nr. 2 slik denne lød før lovendringen, uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.

** Det innføres en ny modell for normrenten fra 1. mars 2016

Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstager uten at det må betales skatt på fordel av lav rente. Dersom arbeidsgivere tilbyr lån til en lavere rente enn normrenten, skal det betales skatt av denne fordelen. Den skattepliktige rentefordelen settes til forskjellen mellom normrenten og renten som skattebetaler betaler.

Normrenten fastsettes nå med utgangspunkt i den effektive renten på statskasseveksler med 0 – 3 måneders løpetid.

Den nye modellen for å fastsette normrenten tar utgangspunkt i data som rapporteres til Finansportalen.

I den nye modellen tas det utgangspunkt i et boliglån på 1,5 millioner kroner innenfor 50 prosent lånesikkerhet, som tilsvarer en boligverdi på minst 3 millioner kroner. Det skal beregnes et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene med landsdekkende markedsområde og uten krav om for eksempel spesiell yrkestilknytning eller medlemskap. Boliglån der det kan kreves for eksempel konto med lønnsinngang mv. (produktpakke), kan inngå. Hver finansinstitusjon skal bare regnes med én gang i hvert uttrekk. Den beregnede gjennomsnittsrenten betegnes basisrenten. Fra basisrenten gjøres det et fradrag slik at normrenten ikke skal ligge nevneverdig over de aller beste lånetilbudene i markedet. Fradraget settes til 0,15 prosentenheter. Dersom utviklingen av basisrenten tilsier en endring på minst 0,10 prosentenheter, endres normrenten. Det er Finansdepartementet som fastsetter basisrenten og normrenten.

Finansdepartementet antar at modellen over tid å gi mer presise anslag på faktisk markedsrente enn dagens metode.

Endringen vil ha effekt for normrenten som gjelder fra 1. mars 2016.

Normrente for januar og februar 2016 er 2,50 prosent.

Her publiseres normrenten.

SKATTEENDRINGER FOR EIERE AV SELSKAPER:

** Oppjustering i skatt på utbytte

Lavere skatt på alminnelig inntekt vil i utgangspunktet gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap, å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte. For å unngå dette mener regjeringen det er nødvendig å øke skatten på utbytte (som overstiger skjerming) når skattesatsen på alminnelig inntekt blir satt ned. Les mer om økt utbytteskatt ovenfor.

** Lån fra selskap til personlig aksjonær skattlegges som utbytte

Utbyttebeskatning: Lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottageren. Endringen trådte i kraft med virkning for lån som er tatt opp fra og med 7. oktober 2015.

Finansdepartementet viser til at lån fra selskap til personlig aksjonær har økt betydelig etter innføringen av aksjonærmodellen. Ved å ta opp lån kan aksjonæren få tilgang på midlene til private formål uten å ta ut utbytte.

** Innstramming i reglene om ekstrabeskatning av renter på lån fra personlig skattebetaler til selskap

Formålet med bestemmelsen er å hindre at skattleggingen av utbytte omgås ved at det i stedet for innskudd av aksjekapital gis lån til selskapet slik at overskudd kan utdeles via fradragsberettigede renter.

Grunnlaget for ekstrabeskatningen er faktisk påløpte renter. Påløpte renter reduseres med mottagerens sats for alminnelig inntekt. Det gjøres deretter fradrag for skjerming. Dette sikrer en tilnærmet lik beskatning av renter og utbytte når selskap og personlig skattyter ses under ett, ifølge Finansdepartementet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå