Slik forsvarer de Norges høyeste eiendomsskatt

På ti år har landets kommuner doblet sine inntekter fra eiendomsskatt med seks milliarder kroner. Hva brukes alle pengene til?


<p><b>PÅ TOPP:</b> I Bodø får en enebolig på 120 kvadratmeter en skatteregning på 9.996 kroner i snitt i år, viser tall fra SSB.</p>

PÅ TOPP: I Bodø får en enebolig på 120 kvadratmeter en skatteregning på 9.996 kroner i snitt i år, viser tall fra SSB.

I Alstahaug kommune – som ligger på norgestoppen i eiendomsskatt til boligeiere i år – er svaret et kulturhus.

«Kulturbadet» sto ferdig i 2015 og har både svømmehall, kino, bibliotek, og storsal for teater og konserter.

Prislappen var 300 millioner kroner.

– Etter min mening bygde vi det utrolig billig, og har fått mye igjen for pengene. Men for en kommune på 7.500 innbyggere blir det jo tøft, sier ordfører Bård Anders Langø (Ap).

TIPS OSS: Har du et godt tips om eiendomsskatten? Ta kontakt med E24 og VGs journalister her.

Kommunen har skattlagt eiendommer siden 2010. For to år siden jekket de opp skattesatsen fra 3,9 til 4,5 promille.

Ordføreren kaller det et «politisk spleiselag» for kommunens nye signalbygg.

– Nå som kulturhuset står ferdig, kan kanskje skatten senkes igjen?

– Nå er det relativt lang avdragstid på lånene våre, så det kan vi ikke garantere. Men vi har et mål om å ikke øke skatten ytterligere, svarer Langø.

Milliardøkning

I 2007 hentet landets kommuner under seks milliarder kroner fra eiendomsskatt. I fjor passerte inntektene elleve milliarder, ifølge SSB-tall – og i år estimeres 12,1 milliarder kroner å klirre ned i kommunekassene, viser beregninger fra Finansdepartementet.

Det er hovedsakelig to utviklingstrekk som har gitt doblingen av eiendomsskatt-inndragningen over ti år:

  • Stadig flere kommuner har omfavnet eiendomsskatten de siste årene. I 2016 var skatten innført i de aller fleste av dem – 365 av 428.
  • Samtidig har mange kommuner som allerede hadde eiendomsskatt, jekket opp sine satser – og utvidet skatten til å gjelde flere typer eiendommer.

For en enebolig på 120 kvadratmeter krevde kommunene 3109 kroner i eiendomsskatt i snitt i 2013.

Beløpet har økt jevnt og trutt de siste årene. I fjor lå snittskattekravet på 3785 kroner – 21 prosent mer enn for tre år siden.

Budsjettsmell

– Det handler mest om at kommunene ikke har råd til å la være, sier seniorrådgiver Else Bredeli ved seksjon for offentlige finanser i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hun sier gjelden i norske kommuner har økt kraftig de siste årene, i takt med at pensjonsutgiftene har eksplodert.

Ifølge SSB-eksperten er lave renter en viktig årsak.

– Pensjonskassene får ikke avkastningen de skal ha, og imens har det blitt flere pensjonister som har opparbeidet seg rettigheter. Det gjør at pensjonsutgiftene for mange kommuner har blitt formidable. Og det vil fortsette å tynge kommunene fremover, sier Bredeli.

 <p>Kartet viser "verstingene" på eiendomsskatt i Norge.</p>

Kartet viser "verstingene" på eiendomsskatt i Norge.

SSB-eksperten tror mange kommunepolitikere har blitt tatt på sengen.

– Det er nok en del kommuner som ikke helt har klart å forutse sine kommende pensjonsutgifter. Grunnet en litt fiks regnskapsføring, så har slike utgifter tidligere blitt holdt utenfor, og kommuner har dermed trodd de har penger de ikke har.

– Folk liker det ikke

I Alstahaug kommune skattes en enebolig på 120 kvadratmeter med 8708 kroner i år, ifølge foreløpige SSB-tall.

– Det er ikke veldig populært, for å si det sånn. Folk liker det ikke, vedkjenner ordføreren.

– Samtidig har vi fått noe vi er utrolig stolt av i kommunen vår: Et signalbygg som har gitt hele kommunen et løft.

I tillegg viser han til andre store investeringer i infrastruktur.

– Kulturbadet og de andre forbedringene er såpass synlige for innbyggerne, at jeg tror folk flest lever med skatten. Men fremover må vi greie oss med de pengene vi har, sier Langø.

Bodø på topp: – Viktig å finne akseptabelt nivå

I Bodø får en enebolig på 120 kvadratmeter en skatteregning på 9.996 kroner i snitt i år, ifølge de foreløpig siste SSB-tallene. Det er høyere enn noen andre steder i landet.

Saken fortsetter under annonsen.

Ordfører Ida Maria Pinnerød (Ap) sier de ikke har en ambisjon om å være i skattetoppen.

– Tvert imot så tenker vi det er viktig at vi kommer på et nivå som er både akseptabelt for folk som bor i Bodø, der de ser at eiendomsskatten går til noe, og der de synes det er verdt å betale det man betaler, sier hun.

Det er tolv år siden kommunen sist gjorde en takstvurdering av boligene i kommunen. I år har de gjort det igjen, og kommunaldirektør Knut Hernes mener dette forklarer hvorfor Bodø havner øverst.

 <p><b>BODØ-ORDFØRER:</b> Ida Marie Pinnerød (Ap).</p>

BODØ-ORDFØRER: Ida Marie Pinnerød (Ap).

– Det er ikke så unaturlig at en kommune med en fersk takst får et høyere skattegrunnlag, sier han.

Men kanskje kan Bodø klatre ned fra topplasseringen snart: Etter massiv klagestorm har kommunen nettopp vedtatt å øke bunnfradraget fra 300.000 til 500.000 kroner. Det betyr at en en større andel av boligverdien holdes utenfor skatteberegningen enn tidligere. Hvor mye lavere eiendomsskatt det gir innbyggerne er inntil videre uklart.

– Budsjettene har ikke gått opp

I Brønnøy kommune har de syv promille i skattesats på eiendommer, det maksimalt tillatte. I tillegg gir kommunen kun 100.000 i bunnfradrag.

– Det er beklagelig og noe vi helst ikke skulle hatt. Det er ganske tøft å betale syv promille, sier ordfører Johnny Hansen.

Han forklarer skattebehovet med dårlig drifting av kommuneøkonomien i en årrekke.

– Budsjettene har ikke gått opp, og vi har sett på alle muligheter for å øke kommunens inntekter. Eiendomsskatt ble helt nødvendig, og i år ligger kommunen an til å unngå underskudd for første gang på lenge, sier Hansen.

– Hvorfor ble økonomien så dårlig?

– Kommunen har fått flere ansatte og har investert i flere prosjekter som viste seg dyrere enn man så for seg.

– Da burde dere kanskje jobbe med å kutte kostnader?
– Ja, og det har vi jobbet mye med. Vi har nå kuttet 35–40 ansatte gjennom naturlig avgang og omstillinger. I en sunn kommune må man ikke bruke mer enn man har i inntekter.

Selv om kommunen nå øker sine inntekter ved å kreve maksimal eiendomsskatt, forsikrer Hansen at pengebruken skal holdes i tøylene.

– Når vi får kontroll på økonomien igjen og havner i pluss, vil vi igjen vurdere å skru ned eiendomsskatten, sier han.

Tar eiendomsskatt tross solid overskudd

Men eiendomsskatten omfavnes også av kommuner som har gått med overskudd i flere år.

Frp har på bakgrunn av SSB-statistikk utarbeidet en «verstingliste» over kommuner som i flere år har hatt høyt overskudd og lav gjeld, og likevel krever inn eiendomsskatt.

På topp er Hattfjelldal – som i årene fra 2013 til 2016 hadde et netto driftsresultat på 10,9 prosent av bruttoinntektene.

Til sammenligning anbefaler Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) et overskudd på 1,7 prosent, viser en oversikt NRK har publisert.

Ordfører Harald Lie knytter overskuddet til erstatningene fra Terra-saken, og mener det blir feil å kritisere dem for eiendomsskatten – som ligger på syv promille.

– Etter at Terra-boblen sprakk i 2007, ble vi pålagt å innføre eiendomsskatt av fylkesmannen, sier Lie til E24/VG.

– Men siden har jo dere og andre Terra-kommuner fått erstatning?

– Ja, vi inngikk forlik med DNB, og vi fikk 41 millioner i 2014. Det er klart det er mye i et lite kommunebudsjett.

– Er ikke det penger som gjør at dere nå klarer dere uten eiendomsskatt?

– Nei, vi må ha en drift som går uavhengig av dette. Erstatningene er også langt ifra nok til å dekke inn tapene. Vi har skjært ned på driften i kommunen, og sliter fortsatt med etterslep på vedlikehold av kommunale veier.

– Hadde kommuneøkonomien vært så god, hadde vi fjernet skatten. Men det er den ikke, fremholder ordføreren.

Disse krever inn mest eiendomsskatt

Kommunene har lov til å kreve mellom to og syv promille i eiendomsskatt. Men de kan også bruke ulikt beregningsgrunnlag for eiendommens verdi, og velge hvor stort bunnfradrag du får (se faktaboks).

I kombinasjon gir dette kommunene stor frihet til å selv bestemme skattetrykket på bolig.

Her er kommunene som krever mest eiendomsskatt for en 120 kvadratmeter stor enebolig i 2017, ifølge de foreløpig siste tallene som ble innrapportert til Statistisk sentralbyrå.

Merk: Det pågår klagerush fra boligeiere og heftig skattedebatt i flere kommuner nå. Disse tallene, som ble offentliggjort i midten av mars, reflekterer ikke nylige eller kommende endringer kommuner måtte gjøre for sine 2017-satser.

1. Bodø*: 9996 kroner

2. Brønnøy: 8750 kroner

3. Alstahaug: 8708 kroner

4. Nord-Odal: 8340 kroner

5. Rygge: 8000 kroner

6. Lillehammer: 7980 kroner

7. Hamar: 7800 kroner

8. Karlsøy: 7800 kroner

9. Skaun: 7600 kroner

10: Rakkestad: 7520 kroner

Andre store byer

Oslo: 2400 kroner

Stavanger: 3378 kroner

Tromsø: 5848 kroner

Bergen: 7500 kroner

*I slutten av mars vedtok Bodø kommune å øke bunnfradraget fra 300.000 til 500.000 kroner. Beløpet ble innrapportert før denne endringen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå