Vi havner stadig oftere i betalingstrøbbel

Vi får stadig bedre råd. Likevel hoper betalingsanmerkningene seg opp – landet rundt.
<p><b>STERK ØKNING:</b> Den norske forbruksfesten ender i bakrus for stadig flere.</p>

STERK ØKNING: Den norske forbruksfesten ender i bakrus for stadig flere.

Nordmenn i betalingstrøbbel. - Den norske drømmen er å ha like fine ting som naboen, sier Luksusfellens Silje Sandmæl.

Siden 2008 har 54.422 flere nordmenn fått betalingsanmerkning. Ved inngangen til april var tallet oppe i 216.684 - en økning på 33,5 prosent på landsbasis.

Det viser fersk statistikk som inkassotjeneste-selskapet Intrum Justitia har innhentet fra Bisnode.

I dag er 1 av 20 voksne nordmenn registrert med én eller flere betalingsanmerkninger.

- Bekymringsfullt.- Tallene viser utvilsomt en negativ utvikling, og vitner om at mange nordmenn ikke har kontroll over egen økonomi. Det er bekymringsfullt, sier seniorrådgiver Jan Græsvik i Intrum Justitia til Dine Penger.

- Men innbyggertallet har også økt?

- Det er riktig at det er en vekst i antallet personer som kan få anmerkninger. Men den er ikke like høy, og andelen er derfor økende, sier Græsvik.

I Dine Pengers database kan du sjekke utviklingen i betalingsanmerkninger mot befolkningsøkningen i alle kommuner i landet.

Oslo på verstingtoppen.I hovedstaden har antallet personer med betalingsanmerkninger økt med hele 42 prosent siden 2008. I samme periode har innbyggertallet kun økt med 20 prosent.

Blant fylkene har Sogn og Fjordane den svakeste økningen med 13,7 prosent, kun litt over befolkningsøkningen på 9,5 prosent.

Ifølge Intium Justitia har den samlede andelen voksne personer med betalingsanmerkninger økt fra 4,2 til 4,9 prosent de siste seks årene.

Les også:Vi «glemmer» rekordmange regninger

Endret levesett.Græsvik mener den utviklingen er et tankekors.

- Det paradoksale er at de som får betalingsanmerkninger i Norge, får det av overforbruk - ikke av dårlig økonomi, slik vi ser i andre europeiske land. Nordmenn har god råd, men det er ikke nok at vi bruker opp pengene vi tjener. Vi skal leve på kreditt i tillegg, sier seniorrådgiveren.

Har blitt rikere. Økningen i personer med betalingsanmerkninger skjer nemlig samtidig som nordmenn har fått stadig mer å rutte med.

I 2012 var reallønnsveksten hele 3,2 prosent, mens den i fjor endte på 1,8 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I år regner SSB-tallknuserne med at en snittlønnstaker kan plusse 17.600 kroner på årslønnen - tilsvarende 3,6 prosent, mot kun to prosent økning i inflasjonen. Oglønnsutsiktene videre er strålende.

<p>Forbrukerøkonom og programleder i Luksusfellen Silje Sandmæl.</p>

Forbrukerøkonom og programleder i Luksusfellen Silje Sandmæl.

Den norske drømmen.Forbrukerøkonom Silje Sandmæl tror det moderne norske samfunnet dyrker en egen versjon av den amerikanske drømmen, hvor lykke er å fremstå vellykket utad.

- Den norske drømmen er å sammenlikne seg med naboen. Man vil kjøre den samme fine bilen, og man vil at barna skal gå i de samme fine klærne, sier Sandmæl til Dine Penger.

Etter forbruksfesten kommer bakrusen. Som programleder i Luksusfellen hjelper Sandmæl nesten utelukkende personer som har pådratt seg betalingsanmerkninger.

<p><b>- BEKYMRINGSVERDIG:</b>Seniorrådgiver Jan Græsvik i Intrum Justitia. Foto: Intrum Justitia.<br/></p>

- BEKYMRINGSVERDIG:Seniorrådgiver Jan Græsvik i Intrum Justitia. Foto: Intrum Justitia.

- Det interessante er at de ofte eier utrolig masse ting og egentlig har veldig god råd. Men med et skyhøyt forbruk har de likevel havnet utfor, forteller Sandmæl.

Les også: Det lønner seg å klage

Nektes boliglån. Hun tror dagens enkle tilgang på kreditt er mye av forklaringen, men også at mange ikke vet om konsekvensene.

- Det kan nok hende folk tar for lett for det. Vi lever i et velferdssamfunn og vet at vi blir tatt vare på. Vi havner ikke på gata selv om vi får betalingsanmerkninger, sier Sandmæl.

Hun tror folk flest likevel har mangelfulle kunnskaper om hva de faktisk risikerer.

- Folk vet ikke at de kan bli nektet å få boliglån, eller til og med å opprette mobilabonnement. Det er også flere arbeidsgivere som sjekker om du er svartelistet. Dette er store konsekvenser som setter livet på vent, og det kan være vanskelig å komme seg ovenpå igjen, advarer forbrukerøkonomen.

Les også: - Det norske utdanningspresset kan være skadelig

Kredittkort-fest.Græsvik i Intrum Justitia tror nordmenns levesett har endret seg mye fra nøysomhetskulturen som var rådende for bare få generasjoner siden.

- Men dette har nok også sammenheng med at lånefristelsene i dag er overalt rundt oss. Nye kredittkort utstedes nærmest i det samme man blir kunde hos et flyselskap eller blir medlem av en forening. Det er litt amerikanske tilstander, sier han.

Eldre drar lasset. I marsskrev Dine Pengerat betalingsproblemer blant unge vekker bekymring.

Men det er slett ikke de yngre som drar lasset av betalingsanmerkninger. Ifølge den landsdekkende statistikken er det de eldre over 60 som bidrar mest til den negative utviklingen.

Andelen som får betalingsanmerkning i denne gruppen har økt med hele 62 prosent siden 2008.

- Hvis dette er en trend, kan utviklingen bli enda mer negativ på lengre sikt. Derfor er det viktig at vi lærer budsjettering fra ung alder, mener Græsvik.

Sjekk deg selv!

Du kan selv sjekke om du har betalingsanmerkninger. Det finnes ikke noe sentralt register, så du må sende melding til kredittopplysningsbyråene for å se hva de har registrert. De er pliktige til å sende dette gratis til adressen du er folkeregistrert på.

Her kan du sjekke:

Soliditet:Bruk skjema her

Experian: Bruk dette skjemaet som ligger på gjeldsofferaliansens sider

Kilde: Gjeldsofferaliansen

Tips til å unngå å bli «svartelistet»

Oversikt.Skaff en oversikt hvilke inntekter og utgifter du har. Skal du en ha en sunn privatøkonomi, handler det om å ha god oversikt, planlegge og gjøre noen prioriteringer.

Budsjett.Sett opp et budsjett. Du må unngå at forbruket ditt finansieres av dyre forbrukslån og kredittkort.

Les mer og last ned mal:Slik setter du opp budsjett for familien

Buffer.Spar opp en buffer sånn at du har penger til uforutsette utgifter om f. eks bilen må inn på verksted eller vaskemaskina ryker. Tommelfingerregel for oppspart buffer: 2-3 ganger månedslønn

Bærekraftig.Hvis du ser at utgiftene dine er blitt høyere enn inntektene, må du tidlig ta grep.

Vær aktiv.Ta kontakt med kreditor, forklar situasjonen, og i de aller fleste tilfeller vil en komme frem til en god løsning. Det du absolutt ikke må gjøre er å lukke øynene og tro at dette går over av seg selv. Sendes kravet over til inkasso, kan et lite ubetalt beløp fort bli dyrt pga forsinkelsesrenter, avgifter og gebyrer.

Få råd.En rådgiver i banken kan hjelpe deg med å se på privatøkonomien din og gi deg råd. NAV har også tilbud om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Du finner informasjon om dette på nav.no

Kilde: Dine Penger, Monica Haftorn Iversen (Danske Bank)

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå