Rekordsterk yen
gir regjeringen hodepine

Handelsveid har yenen styrket seg med fjorten prosent siden nyttår. Mot dollar er den på sitt sterkeste på femten år. Den sterke valutaen kan ta knekken på det skjøre oppsvinget og bidra til å forsterke deflasjonen.

Situasjonen har nok en gang gitt næring til en debatt om valutaintervensjon. Valutaintervensjon betyr at sentralbanken griper inn i valutamarkedet og kjøper eller selger egen valuta for å påvirke kursen. I Japans tilfelle er det salg av yen, for å svekke valutakursen, som er aktuelt.

I lengre tid har de fleste analytikere, inkludert oss, ventet en betydelig svekkelse av japanske yen. Her har vi åpenbart bommet.

Selv om spørsmålet om intervenering igjen er høyt oppe på agendaen tror vi ikke at den japanske sentralbanken velger å ta skrittet med å forsøke å påvirke landets valutakurs. Dette til tross for at sannsynligheten for å lykkes trolig er forholdsvis stor.

Den japanske valutaen synes urimelig sterk. Vi og de fleste med oss tror fortsatt på en svakere yen, da de fleste tradisjonelle forklaringsfaktorer tilsier at valutaen er overvurdert på dagens nivåer. Får vi rett betyr dette at den sterke yenen er midlertidig. Dette er en forutsetning for å lykkes med en inngripen i valutamarkedet – dagens kurs kan ikke reflektere underliggende varige ubalanser. Likevel tror vi argumentene mot valutaintervensjon veier tyngst.

For det første var den japanske valutaen omtrent på like sterke nivåer for halvannet år tilbake. Den gang var derimot den økonomiske situasjonen en helt annet. Verdiskapningen i Japan hadde falt nesten ni prosent siden starten av resesjonen og produksjonsfallet i industrisektoren syntes bunnløst. Nå har derimot økonomien lagt bak seg en relativt frisk opphenting, med blant annet tre kvartaler på rad med vekst i BNP. Selv om veksten viser tegn til avmatning, var situasjonen langt verre vinteren 2009 uten at sentralbanken da valgte å gripe inn.

For det andre har Japan intervenert i valutamarkedet tidligere med bare begrenset suksess. Det kan tenkes å påvirke troverdigheten hos markedsaktørene ved nye forsøk. De fleste studier av intervensjonene i perioden mellom 1991 og 2004 gir ingen klare bevis på at valutakursen beveget seg i en retning konsistent med operasjonene.

Det tredje argumentet står kanskje frem som det sterkeste. Japan har, som medlem av G7, forpliktet seg til et fleksibelt valutakursregime. Den japanske finansministeren har også ved gjentatte anledninger påpekt at de ønsker å handle i tråd med G7s programerklæring.

Vi mener at argumentene mot valutaintervensjon veier tyngst, og tror japanske myndigheter heller vil ty til ytterligere likviditetstiltak eller finanspolitiske tiltak hvis de skulle ønske å stimulere økonomien.

Valutaen forblir bestemt av markedskreftene. Vårt syn er fortsatt en svekkelse av yen, men i det korte bildet vil trolig valutaen holde seg sterk uten innblanding fra myndighetenes side.