Røkkes knockout

De fleste hadde regnet med at staten ville få et prisavslag etter forhandlingene mellom Akersystemet og regjeringen. Det ble det ingenting av.

Staten får riktignok generalforsamlingen sin, hva de nå skal med den. Avtalen mellom Røkke og staten innebærer nemlig at staten har lovt å stemme for transaksjonene.

Ikke et bittelite prisavslag en gang unnet Kjell Inge Røkke sin forsmådde minoritetsaksjonær staten. Røkke seirer på alle fronter, med unntak av at aksjonæravtalen skal reforhandles.

Aksjonæravtalen skal bli tydeligere med hensyn til transaksjoner mellom datterselskaper. Men det er også alt Akersystemet har gitt. Sylvia måtte ta oppvasken etter Dag Terje Andersen

Men også det er jo en innrømmelse fra statens side. Brustad og regjeringen har hele tiden hevdet at det var selvsagt at eksisterende avtale innebar en behandling av transaksjonene på generalforsamlingen.

Når eieravtalen må endres er det en innrømmelse av at jusen aldri var på regjeringens side. Det eneste Røkke har gitt i forhandlingene med staten er altså en stadfestelse av at han hele tiden hadde rett.

Det blir mer og mer tydelig at Sylvia Brustad måtte ta oppvasken etter Dag Terje Andersen. Det viktigste for regjeringen har vært å endre aksjonæravtalen. Det er en tydelig markering av at avtalen da regjeringen kjøpte seg inn i Aker var et hastverksarbeid.

De vanlige rutinene ved oppkjøp ble ikke fulgt den gangen, beruset som regjeringen var av å få lov å leke med Røkke. Sylvia Brustad har måttet betale dyrt for bondingen mellom Dag Terje, Jens og Kjell Inge.

Til og med kronargumentet, at hele handelen kom i stand for å sikre arbeidsplasser, blir effektivt detronisert fra uventet hold i forrige uke, gjennom en forskningsrapport fra Norges Handelshøyskole.

Norske induistribedrifter som blir kjøpt opp av utenlandske eiere, øker sysselsettingen og blir i tillegg mer produktive etter eierskiftet. Det er en forskningssrapport av Ragnhild Balsvik og Stefanie A. Haller, gjengitt i Mandag Morgen nr. 15/2009.

Skal vi ta konsekvensen av funnene til disse forskerne, kan vi iskaldt konkludere med at Statens oppkjøp i Aker var totalt bortkastet.

Utlendingene går inn som eiere for å satse, ikke for å legge ned. Og det er sjelden virksomheten blir flyttet ut av landet. Russeren som ingen har sett, men som Røkke viftet så truende med i 2007, ville, dersom han altså finnes, trolig ha utviklet arbeidsplassene, ikke destruert dem.

Omtrent slik amerikanske eiere har gjort med selskapet FMC Konsberg Subsea. Det Houston-baserte selskapet FMC har vokst i hele verden, men aller mest i Norge, slik E24 skrev i april. Ironisk nok er dette en konkurrent av Aker Solutions, og amerikanerne sikrer norske arbeidsplasser helt uten at regjeringen har forsynt dem med penger.

Det neste, og forhåpentligvis siste kapittel i farsen om statens Akerengasjement er høringen på Stortinget 20. mai. Der kan det ikke oppnås så mye annet enn å ydmyke regjeringen mest mulig.

Det blir så lett at det ikke blir gøy en gang.

Følg Ørjasæter på Twitter under navnet@orjas .