Skammelig fra bøndene

Ingen slår bøndene når det gjelder å hoste opp vikarierende argumenter. Lenge klarte de å skremme skattebetalerne med betydningen av å være selvforsynt med mat av hensyn til nasjonal sikkerhet. Etter Berlin-murens fall har det argumentet klinget stadig hulere. De siste årene har derfor Bondelaget måttet nøye seg med å snakke om viktigheten av å bevare kulturlandskapet og om behovet for levende distrikter.

For bøndene har det altså vært bedre å være statsansatte gartnere enn å drive med noe som faktisk skaper økt velstand for hele samfunnet.

Mat er for viktig til å bli overlatt til markedskreftene, er argumentet

Med den internasjonale matvarekrisen har landbruksnæringen igjen fått hardere skyts til rådighet. Matvareprisene er ikke lenger for lave. Nå er de så høye at enhver avsidesliggende åkerlapp må dyrkes for å brødfø en sulten verden. Mat er for viktig til å bli overlatt til markedskreftene, er argumentet.

Under årets jordbruksforhandlinger krever bondeorganisasjonene at Staten gir dem et solid inntektsløft. Stigende olje- og gjødselpriser har spist opp mye av fjorårets inntektsvekst, og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag krever 3,3 milliarder kroner - en tredobling fra fjorårets resultat.

Dessverre har Senterpartiet fått regjeringen til å strekke seg langt, og fredag la Staten frem et tilbud på 1,6 milliarder kroner. Sett fra landbruksnæringens side er det et godt utgangspunkt, selv om assisterende generalsekretær John Petter Løvstad i Norsk Bonde- og Småbrukerlag oppskriftsmessig kalte det for "gjerrig".

Også ellers i Europa bruker landbruksorganisasjoner i disse dager matvarekrisen for alt den er verdt. Og flere regjeringer lar seg villig presse. Frankrike, som overtar presidentskapet i EU i juli, arbeider ifølge bladet The Economist med å gi europeisk mat ytterligere vern mot verdensmarkedet. For å komme rundt internasjonale handelsregler, ønsker franskmennene å innføre strengere regler for hygiene og dyrevern.

Her hjemme kan nå forhandlingene mellom staten og bondeorganisasjonene begynne. Trolig blir det endelige tallet høyere enn de 1,6 milliardene som er tilbudt.

Det er trist. For med dagens høye matvarepriser, har norsk bønder en sjelden mulighet til å kunne stå på egne ben. Bøndene velger dessverre i stedet en økonomisk krykke. Og regjeringen lar dem få den.

Taperne er nok en gang verdens mange milliarder fattige, som landbruksnæringen så skammelig skyver foran seg.

Les også E24-kommentator Elin Ørjasæter: Mer penger og fortsatt krise