Rødgrønn dobbeltmoral

Mobutu Sese Seko, president i Kongo fra 1965 til 1997, stjal 15-20 prosent av statsbudsjettet årlig gjennom hele 70-tallet. Pengene ble skjult i skatteparadiser.

I 1992 var inntekten pr. innbygger i Kongo halvparten av hva den var i 1960. Ifølge professor Guttorm Sckjelderup, leder av regjeringens kapitalfluktutvalg, er denne historien typisk. Skatteparadisene er ødeleggende for økonomisk vekst.

De illegale pengestrømmene fra U-land er større enn de legale pengestrømmene inn til U-land. Og de illegale pengestrømmene er ti ganger så store som den samlede bistanden. Det er altså svært viktig og riktig at regjeringen er opptatt av skatteparadiser, og ikke bare av bistand.

Det var Norad, underlagt UD, som nedsatte det såkalte kapitalfluktutvalget for et år siden. I dag torsdag la utvalget fram sin rapport: "Skatteparadis og utvikling". Men så dukker dobbeltmoralen opp. Solheim svinger pisken over den ene institusjonen han har kontroll over, nemlig Norfund.

Kapitalfluktutvalget får nemlig ikke lov å mene noe om Oljefondet. Oljefondet har som kjent atskillige milliarder i skatteparadiser, og de har økt disse investeringene siste år.

Ved utgangen av 2007 var det syltet ned 25 milliarder oljefondskroner i skatteparadiser.

Lille Norfund derimot, med en forvaltningskapital i underkant av fem milliarder, blir gjenstand for utvalgets vrede. Norfund investerer utelukkende i fattige land, og har derfor 80 prosent av sine investeringer gjennom skatteparadiser.

Virkeligheten er nemlig slik at jo fattigere et land er, jo mer sannsynlig er det at det er vanskelig å styre unna skatteparadiser når man investerer. Investeringer i samfunnsnyttig og god virksomhet skjer fordi skatteparadiser, som f.eks. Mauritius, distribuerer pengene.

Alternativene er ikke lett å få opp i en fei. Mauritius er pr. i dag Afrikas største finansielle senter. Har man tro på at en kapitalistisk industriell utvikling er veien å gå for fattige land, så får man et kraftig dilemma.

Både Solheim og Joly snakket seg hektisk bort fra problemstillingen da de ble konfrontert med den av E24. Men Solheims argumentasjon er interessant. Dette er "prosess" sa han, og "dette er en debatt vi må ta". Han er åpenbart kampklar.

Etter det E24 kjenner til var det kraftig drakamp mellom Finansdepartementet og Utenriksdepartementet om utvalgets mandat . Mandatet endte med å klart markere at utvalget ikke skulle mene noe om Oljefondet. Ei heller om norske virksomheter med stor statlig eierandel, som f.eks. Statkraft og Statoil.

Finansdepartementets byråkrater vant altså over Kristin Halvorsen, som sikkert hadde sett at Oljefondet ble en del av vurderingen. Og Solheim står igjen og må svinge pisken bare over den ene institusjonen han har kontroll over, nemlig Norfund.

Kanskje dobbeltmoral er bedre enn ingen moral. Eller kanskje Finansdepartementet vet noe om skatteparadiser som utvalget ikke vet. Det kan for eksempel godt argumenteres for at vi bør bruke skatteparadisene, men bare noen av dem og bare på visse betingelser.

Dilemmaet rundt skatteparadiser er bare i sin spede start. Hele Stortinget har gått inn for at om lag ti milliarder oljefondspenger skal brukes i fattige land, les Afrika sør for Sahara.

Snart skal Finansdepartementet foreslå retningslinjer for disse investeringene. Det skal bli gøy å se hvordan pengene skal investeres, uten at ett eneste skatteparadis blir involvert.

Tidligere kommentar: Oljefondet til Afrika

Les også: Erik Solheim: - Norge må investere mer i korrupte land

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas.