«Fritt Vilt» sluker skattepenger

Besøkstallene til skrekkfilmen Fritt Vilt III slår alle rekorder, med mer enn 100.000 besøkende sist helg. Det blir dyrt for skattebetalerne. Jo mer en film selger, jo mer statsstøtte utløses ved den såkalte billettstøtten.

Visste du ikke at norsk film er statsfinansiert? Filmbransjen er en snodig blanding av stat og marked, omtrent slik landbruket er det. Filmarbeiderne er lavtlønte løsarbeidere i privat næringsliv, men arbeidsgiverne deres (produksjonsselskapene) lever på statlige tilskudd.

Støtten er utformet gjennom mange ordninger, og systemet er stadig gjenstand for debatt i bransjen og hos kulturpolitikere. Men to trekk er viktige å få med seg: Det ene er at de store kommersielle filmene får flest skattekroner. Det er omtrent som hvis staten hadde gått inn for tung sponsing av Anne B. Ragde, på bekostning av smalere forfattere med høyere litterær kvalitet.

I litteraturen er det utenkelig. Der er det i stedet Anne B. Ragde som i praksis, som bestselgerforfatter, sponser de smalere forfatterne. Det er et bedre system både for skattebetalerne og bransjen som helhet.

Det andre du som skattebetaler bør vite, er at spillefilmer ment for kino drar avgårde med nesten alle skattekronene. Dokumentar, TV-serier og spillutvikling får svært lite. Her er tallene for 2009: 288 millioner statlige kroner til langfilm (kinofilm altså), 23 millioner til dokumentar og ti millioner til spillutvikling. (Tallene er fra Norsk Filminstitutts årsrapport 2009, som du finner her).

På denne bakgrunnen ble jeg rasende da jeg leste Dagens Næringsliv onsdag. Her sto det at en påbegynt dokumentar om Afghanistan-krigen blir skrinlagt. TV2, som opprinnelig bestilte prosjektet, synes det blir for dyrt. De tre filmene om Afghanistan ville kostet samlet seks millioner kroner

TV2 er en kommersiell kanal. Man kan synes det er trist at de bruker 80 millioner kroner på Hotell Cæsar årlig, og ikke har råd til å bruke 2,4 millioner kroner på en dokumentar-triologi om Afghanistan. Men nettopp fordi den kommersielle virkeligheten er litt trist, skal statlige kroner hjelpe til, slik at vi ikke bare må sitte og se tøve-TV og tulle-film.

Men disse statlige kronene har det så travelt med å lage Fritt Vilt I, II og III, at det ikke blir noe igjen til dokumentarer om en av tidens viktigste politiske saker. Odd Isungset, Øystein Bogen og Fredrik Græsvik må finne på noe annet å gjøre enn å fullføre det som, disse tre tungvekterne tatt i betraktning, trolig ville vært svært gode filmer.

Jeg skal ikke trette deg som leser med å forklare de sinnrike filmstøtteordningene; det er omtrent like enkelt som å forklare jordbruksoppgjøret. Politikerne har bestemt at norsk spillefilm er viktig, og altså mye, mye viktigere enn dokumentarfilmer. De har også, uvisst av hvilken grunn, ment at de mest kommersielle filmene skal få mest penger.

Her er tallene fra Fritt Vilt I, II og III, ferske fra Norsk Filminstitutt: Fritt Vilt I har foreløpig fått 14 599 286 statlige støttekroner. Fritt Vilt II har fått 16 653 571 statlige støttekroner. Fritt Vilt III har foreløpig bare fått 8 400 000 kroner, men vil ende med det dobbelte eller mer på grunn av seertallene.

Et sted mellom 45 og 50 millioner kroner for Fritt Vilt altså. Det meste av de 359 millionene Norsk Filminstitutt delte ut i fjor, gikk til helkommersielle filmer som dette. Ved siden av skrekkfilmer er det barnefilm, med Olsenbanden Junior i spissen, som har tatt det meste av kaka de siste ti årene.

De tre filmene om Afghanistan ville kostet samlet seks millioner kroner, og av dette var skarve halvannen million statlige støttekroner. Skal vil lage en folkeaksjon for å få færre skrekkfilmer og mer solid dokumentar igjen for pengene våre?

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas