Stresstestene ga ikke svaret

Poenget med stresstestene av de europeiske bankene, som ble publisert fredag, var å finne ut hvordan det går med bankenes soliditet i et realistisk, men verst mulig scenario.

Men testen inneholdt ikke noe om mislighold av offentlig statsgjeld i ett eller flere euroland. Frykten for et slikt mislighold, og konsekvensene for banksystemet og økonomien av det, har preget markedene det siste halve året.

Dermed fikk vi ikke svar på det vi lurte mest på.

Flere av eurolandene (Hellas, Spania, Portugal, Irland) må gjennom innstramninger i offentlige budsjetter som vi knapt har sett maken til.

Uten slike innstramninger vil gjelden forsette å vokse fort, og på et eller annet tidspunkt kommer landene til å misligholde gjelden. Ja, selv med innstramminger er det en viss risiko for at det skjer.

De få landene som tidligere har gjennomført lignende innstramninger, har fått hjelp av enten en kraftig svekkelse av sitt eget lands valuta eller sterk vekst hos nabolandene. Eksportsektoren har da bidratt til sterk vekst i økonomien, noe som gir sterk skattevekst og langt større muligheter for å kutte i utgiftene.

Kraftig omlegging av pengepolitikken i form av brå rentekutt har også hjulpet land i tilsvarende situasjoner.

Ingen av landene i eurolandene som sliter med for store underskudd kan håpe på noe lignende, kanskje med unntak av Irland. Irland har høy eksport ut av euroområdet, og derfor får hjelp av svakere euro. Hellas eksporterer svært lite ut av euroområdet og sliter med så store problemer (for høyt kostnadsnivå osv) at grekerne neppe kan håpe på noe stort løft som følge av bedre utvikling i de andre eurolandene.

Det er en klar sannsynlighet for at Hellas, Spania eller Portugal ikke greier, eller ikke ønsker, å gjennomføre de nødvendige innstramningene, og misligholder gjelden. Det er priset inn en relativt stor risiko for et slikt mislighold.

Europeiske banker har gitt store lån til disse statene. Hvor store tap bankene vil få ved et mislighold, og hvordan soliditeten i banken da vil være, er helt avgjørende for å vurdere hvordan europeisk og dermed verdensøkonomien vil rammes av disse eventuelle misligholdene.

Dersom mislighold av et eller flere lands statsgjeld hadde vært del av stresscenarioene, kunne vi fått en pekepinn på hva konsekvensen ville vært. Noe av usikkerheten ville forvunnet, og vi kunne fått en rekapitalisering av de mest utsatte bankene slik at systemet ville bli bedre i stand til å takle et eventuelt mislighold.

Men en valgte ikke å basere stressscenarioet på et slikt mislighold.

Riktignok faller verdien på en del av bankenes statsgjeld som følge av økt fare for mislighold, men det rammer i bare svært begrenset grad den samlede verdien av bankenes beholdning av statslån (store deler av statslånene har bankene intensjoner om å holde til forfall, og verdien av disse nedskrives ikke dersom det ikke blir et faktisk mislighold).

Dermed svarer ikke testen på det mange fortsatt frykter som en av de store risikoene for det europeiske banksystemet.

Min gjetning er derfor at de får begrenset betydning for finansmarkedene og økonomien.

Det betyr ikke at de er helt verdiløse. Stresstestene er basert på langt svakere økonomisk vekst og, for noen land, kraftig fall i eiendomsprisene. Testene sier derfor noe om soliditeten med betydelig svakere vekst enn ventet (men ignorerer at statlig mislighold da er langt mer sannsynlig).

Vi får i forbindelse med publiseringen også mer innsikt i hvilke banker som har store beholdninger av statspapirer. Selv om en del tyske banker visstnok prøver å blokkere en slik offentliggjørelse.

Til forsiden.