Sykefravær uten konsekvens

I dag, 3. februar får arbeidsminister Hanne Bjurstrøm overlevert rapporten fra ekspertgruppen som har vurdert administrative tiltak for å få sykefraværet ned. Det ser jeg frem til.

Så langt synes jeg regjeringen har fremstått svært defensiv i denne debatten. De later til å være mer opptatt av å gjøre dette til en diskusjon om kostnader. Men uten en endring i arbeidstakernes holdninger kan vi aldri få gjort noe med kostnadene.

For et par uker siden deltok jeg i en debatt om sykefraværet. I løpet av debatten uttalte jeg at jeg trodde mye av dette handlet om holdninger. Det baserte jeg på en undersøkelse Visendi gjorde for Proffice i 2008.

I en landsdekkende representativ spørreundersøkelse ble både arbeidsgivere og arbeidstakere spurt om det var enkelte grupper som hadde lavere terskel enn andre til å melde seg syke. Både arbeidsgivere og arbeidstakere var helt enig. Yngre arbeidstakere (under 35 år) hadde lavest terskel for å ta noen sykedager. De fikk nesten dobbelt så mange ”stemmer” som neste gruppe på listen: småbarnsforeldre.

Se hele undersøkelsen her

I etterkant av debatten ble jeg oppringt av en tidligere lærer. Han var slett ikke forundret over at unge arbeidstakere later til å ha lavere terskel for ikke å stille på jobb. Han mente at dagens skoleelever læres opp til at fravær overhodet ikke får noen konsekvenser.

29. januar i fjor skrev Aftenposten Aften at en gjennomsnittlig Oslo-elev hadde et fravær på 8,4 prosent. En vanlig bedrift ville hatt store problemer med å få hjulene til å gå rundt med et slikt fravær. Kravene i skolen til oppmøte og eventuelle sanksjoner er ikke like strenge som i en jobb. Og i jobb skal forhåpentligvis de fleste av dagens skoleelever. Dersom man får slike vaner i grunnskolen, hvordan blir det mulig å endre disse vanene senere i livet? Når det også er en klar sammenheng mellom høyt fravær og sjansen for ikke å fullføre studiet er det nok en god grunn til å arbeide for å få ned fraværet. dagens skoleelever læres opp til at fravær overhodet ikke får noen konsekvenser

Når vi vet at skolene sliter med høyt fravær synes jeg det er overraskende at Utdanningsdirektoratet i fjor kom med en ny forskrift for regulering av fraværsordningen i skolen. Her heter det at for inntil 14 skoledager i et opplæringsår, kan eleven kreve at fravær som skyldes helsegrunner, politisk arbeid og en del andre aktiviteter fjernes fra vitnemålet.

Elevene kan altså være borte tre uker uten at det synes i vitnemålet. For elever over 18 år holder det med egenmelding. Protester fra rektorer over det ganske land var nytteløs. Ikke bare virker dette tiltaket svært demoraliserende på elever som setter sin ære på å ha lavest mulig fravær.

"Disse nye reglene i videregående er en kolossal kontrast til det holdningsarbeidet som drives for å redusere fravær fra arbeidslivet" uttalte rektor Kirsti Storhaug ved Skeisvang videregående skole i Haugesund til VG 13. januar i år.

Vi ser altså at det fra myndighetshold legges opp til et system der fravær ikke får konsekvenser overhodet. Med bakgrunn i undersøkelsen omtalt over er det grunn til å spørre om vi ikke legger grunnlaget for høyt sykefravær allerede i ungdomsårene.

Min bekymring er at vi skal komme til et punkt der vi ikke lenger har råd til å gi et fullverdig tilbud til de som er syke og virkelig trenger det. Vi kan tvinges til å innføre begrensninger som ingen ønsker. Dessverre er det de som er virkelig syke og som først og fremst rammes dersom det kuttes drastisk i dagens ordninger.