Tause forskere?

Medieforskeren Lars Nyre skrev i Norsk Medietidsskrift at forskere har lite å hente på å snakke med journalister.

Dagens Næringsliv intervjuet ham om saken, og statsråd Tora Aasland og flere universitetsrektorer rykket ut og advarte mot slike pressefiendtlige holdninger. Debatten har gått flere steder og Nyre har stort sett møtt unison fordømmelse.

Både statsråden og de andre overser kanskje Nyres hovedpoeng, som er at det finnes gode offentlige kretsløp utenom journalistikken.

Å bruke tid på den ene journalisten som tilfeldigvis ringte for å få et pang-sitat i full fart, er ikke nødvendigvis den beste måten å formidle på.

Forskere kan med god samvittighet bli mer selektive med hensyn til hvilke journalister de vil bli sitert av, så lenge de har et bevisst forhold til formidling. For det å formidle forskningsresultater er en del av kontrakten mellom skattebetalerne og forskerne. avisa refuserer dem når de har sittet og svettet over en kronikk i ukesvis

Martin Grüner Larsen har levert et av de beste bidragene i debatten om forskere og formidling, ved å framheve nettet som formidlingsarena. De tallene han presenterer om norske forskeres fravær på i bloggosfæren er mer skremmende enn at forskerne ikke ønsker å snakke med journalister. Les Grüner Larsens artikkel i Prosa her: "Agenda 99% stille".

Ifølge Grüner Larsen er forskerne betraktelig mindre til stede på nett enn hvermansen. Han siterer den Bergensbaserte blogg-forskeren Jill Walker, som sier: "Jeg kjenner til et tyvetalls norske forskerblogger, mens det finnes et par tusen blogger om strikking." I USA er sosiale medier og blogger blitt en selvfølgelig del av forskerhverdagen.

Lars Nyre anbefaler både å skrive kronikker til papiravisene og å skrive på egen blogg. I begge tilfeller beholder forskeren kontrollen, noe som, dessverre, blir mer og mer nødvendig så lenge redaksjonene blir mer utarmet og masseproduserende.

De fleste forskere synes nok problemstillingen er irrelevant. Ingen ringer til dem, og avisa refuserer dem når de har sittet og svettet over en kronikk i ukesvis. Men hvis de heller ikke er tilstede på nettet bidrar de ikke akkurat til egen synlighet.

Forskere flest bør bli mer bevisst hvilke medier de bruker. I den etablerte pressen bør de prioritere de journalistene som har tid nok til en kaffekopp og ikke bare til 30 sekunders telefonsamtale. I tillegg bør forskerne ta sin selvfølgelige plass i bloggosfæren og i sosiale medier.

Hvis de har noe å melde da. Men kanskje forskerne ikke blogger fordi de ikke har noe å si? Det er i så fall uhyggelig. Hvis de hverken vil snakke med journalister eller med almennheten gjennom en blogg, da bør skattebetalere vurdere å slutte å finansiere dem.

Er du forsker og vil blogge? Les denne bruksanvisningen fra Martin Grüner Larsen.

Vil du lese forskerblogger? Her er oversikter fra NTNU og BI to gode blogger fra ansatte ved Institutt for Informatikk i Oslo, og Sverre Holm. og Morten Dæhlen. Dæhlen kommenterer for øvrig også Lars Nyres artikkel. Et godt nettsted for forskningsformidling er www.forskning.no, med egen oversikt over blogger.

Følg Ørjasæter på Facebookog på Twitter som @orjas