Tid for atomkraft

Debatten er for lengst i gang. For få dager siden gikk fremstående representanter for norsk industri ut og krevde en ny debatt om atomkraft, spesifikt om den såkalte thoriumteknologien. De kommersielle interessene har begynt å snuse på atomkraft, blant annet det norske selskapet Thor Energi. I vitenskapelige miljøer er thoriumteknologi omdiskutert, men svært mange mener at teknologien gir unike muligheter til å løse miljøproblemene.

Unge Høyre vedtok for over et år siden at vi er positive til forskning og bruk av thoriumteknologi, og til og med Odd Roger Enoksen viser interesse. Bare miljøbevegelsen setter seg på bakbeina og gjentar mantraaktig nei, nei, nei. Men de glemmer at verden står overfor to store utfordringer, ikke bare en.

For det første skal vi løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Den eneste måten å gjøre dette på er ved økonomisk vekst i de fattigste landene, men en slik vekst krever også at disse landene får bruke mer energi. I dag lever 2 milliarder mennesker på under 2 dollar om dagen. Samtidig har 1,6 milliarder mennesker ikke har tilgang til elektrisitet.

For det andre skal vi oppfylle målene i Kyoto-avtalen, og kutte CO2-utslippene for å hindre at verden opplever store humanitære katastrofer på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Sparelamper kommer ikke til å redde verden

Det norske bidraget til å forhindre utslipp av CO2 til atmosfæren, er å bygge to gasskraftverk på Mongstad og Skogn som samlet vil slippe ut 2 millioner tonn CO2 i året. Finland har gått en annen vei. De bygger verden største kjernekraftverk Olkiluoto 3, og sparer atmosfæren for 5 millioner tonn CO2 pr år dersom alternativet hadde vært gasskraftverk.

Globalt sparer verdens 450 kjernekraftverk atmosfæren for 2 tusen millioner tonn CO2 pr år dersom alternativet hadde vært fossilt brensel. Kjernekraftverk er helt uten konkurranse når det gjelder å spare atmosfæren for drivhusgasser.

Kritikken mot kjernekraftverk er av gammel dato, rettet mot de gamle kjernekraftverkene som ikke lenger bygges. Moderne kjernekraftverk er svært sikre, og med nyere teknologi for 3 og 4 generasjons kjernekraftverk blir de enda bedre. Flere miljøvernforkjempere og tidligere motstandere av kjernekraftverk har skiftet standpunkt, og går i dag aktivt inn for å løse problemet med utslipp av drivhusgassen CO2 ved å bygge flere atomkraftverk.

Det gjelder professor James Lovelock, mannen bak Gaia-teorien, nobelprisvinner Burton Richter, generalsekretær i OECD Donald Johnston og lederne for USAs seks største såkalte National Labs. Også en av Greenpeace sine grunnleggere, Patrick Moore, skriver i Washington Post at han nå så på atomkraft som en god måte å redusere CO2- utslipp på.

I Europa, som i verden for øvrig, er kjernekraft på fremmarsj. Finland bygger altså verdens største kjernekraftreaktor. Storbritannia planlegger å bygge ti nye. Delstatslederen i Bayern foreslår økt satsing på kjernekraft for å takle økende oljepriser og økt energibehov. I Italia dekkes mye av energibehovet av fransk kjernekraft og Italia beveger seg nå mot å bygge egne kjernekraftverk for å kunne innfri Kyotoavtalen. I Frankrike, Belgia og Sveits er de storfornøyde med sin satsing på atomkraft. Etter valget i Sverige er det uaktuelt å bygge ned kjernekraftverkene der, det vil heller bli snakk om å bygge nye.

Norge er selve Lotto-landet når det gjelder energi. Vi har vann, olje, gass og kull. Mindre kjent er det at vi har en av verdens største forekomster av grunnstoffet thorium som kan brukes i kjernekraftverk, eller såkalte thoriumkraftverk som er både sikrere og har avfall med kortere nedbrytningstid.

Et kjernekraftverk basert på thorium produserer ikke plutonium og kjernen kan heller ikke smelte. Olje og gass vil vare noen få generasjoner, thorium i mange, mange hundre år. India, som også har store forekomster av thorium satser på å bygge thoriumkraftverk. Det er blitt antydet at strømprisen pr kwh fra et thoriumkraftverk vil ligge mellom 12 og 14 øre.

Uten verdens kjernekraftverk ville CO2-innholdet i atmosfæren vært 30 prosent større enn det er i dag.

Miljøbevegelsen er preget av dogmatisme i sitt forhold til kjernekraftverk. Det er synd. For sparelamper kommer ikke til å redde verden.