Tjener ikke penger

Foreløpig er ikke 2008 regnskapene for de rundt 25 verftene som bygger skip i Norge klare. Men overfor Aftenposten antydes det at kun 5-6 verft tjente penger i fjor. Det er dramatisk dårlig når de siste årene har gitt tidenes ordreboom for verftene.

Rekorder.

Totalt sitter norske verft på en rekordhøy ordrereserve på 60 milliarder kroner, ifølge bransjedirektør Egil Holland i Norsk Industri. Den høye ordreserven burde tilsi at det etter hvert kommer store beløp inn på kontoen til verft over hele landet. Men vinnerne er først og fremst rederiene som har bestilt skipene, underleverandørene og designerne.

Kleven Maritim i Ulsteinvik har 19 skip i ordre. Styreleder Kjersti Kleven ønsker ikke å kommentere 2008 tallene fordi regnskapet ikke er styrebehandlet.

Men Kleven sier at årene 2007 og 2008 er to år med like utfordringer. Aktiviteten har vært enorm og mange underleverandører er forsinket. Alle problemene hoper seg opp hos verftene. For sen levering av utstyr kan forsinke hele skipet, noe som kan gi dagbøter.

Skjevt fordelt.

Professor i økonomi på Høgskolen i Molde, Arild Hervik, bekrefter at verdiskapningen er meget skjevt fordelt når det bygges skip ved norske verft. Det til tross for at det har vært en eventyrlig vekst ved verftene de siste 5 årene.

Undersøkelser Møreforskning har gjort viser at verftsnæringen bare i Møre og Romsdal har en forventet omsetning på 13 milliarder kroner i 2008. I denne vekstfasen har rederiene hatt en resultatgrad (resultat delt på omsetning) på rundt 40 prosent og tjent svært mye penger. For å forrente høye investeringer i nye skip vil rederiene ha behov for relativt høy resultatgrad, ifølge Hervik

Men for verftene har den gjennomsnittlige resultatgraden ligget på meget beskjedne 2-3 prosent. Resultatet har variert fra år til år, men selv når det har vært en boom, så har verftene hatt en svært lav inntjening, sier Hervik. Både underleverandører og designmiljøene har bedre resultater, henholdsvis 5-9 prosent og over 10 prosent.

–Har rederiene sikret seg priser som gjør at det er umulig for verftene å tjene penger?

Risiko.

–Risikoen med forsinkelser og merkostnader er veltet over på verftene. Norske verft er blitt sittende igjen som de store tapere, selv om de har klart seg bedre enn andre verft. I første del av boomen var inntjeningen rimelig god i daværende Aker Yards, men i 2008 gjorde ikke Aker Yards gode kontrakter. Ulstein kom ut bedre enn de fleste. Ellers har inntjeningen på verftene jevnt over vært dårlig, sier Hervik.

Økonomiprofessoren tror at verftene med den læringsprosessen de har vært gjennom har klart å forhandle frem litt bedre kontrakter og å nyte godt av lavere leverandørpriser.

–Det er grunn til å tro at verftene møter problemer med nye ordrer i 2011. Da må de være mer robuste til å møte dårlige tider, mener Hervik.

Les flere nyheter på E24.