To gode grunner til å være klimaskeptisk

Det er mange som forsøker å så tvil om klimatrusselen. Noen klimaskeptikere mener solaktiviteten er viktigere enn CO2-innholdet i atmosfæren. Andre mener urbaniseringen fører til store målefeil, atter andre at en varmere verden fører til mer CO2, ikke omvendt.

Denne skepsisen ser ganske rar ut for en ikke-naturviter. FNs klimapanel har engasjert tusenvis av uavhengige forskere fra hele verden, og publisert fire omfattende rapporter. Hovedkonklusjonen er klar: Menneskelige klimautslipp er en hovedårsak til den globale oppvarmingen.

To forhold kan likevel få naturfaglige amatører som undertegnede til å tvile.

Det første er moralismen og den nærmest religiøse overbevisningen som mange av miljøvernerne omgir seg med. Det tydeligste eksemplet er Gro Harlem Brundtlands famøse utsagn om at det er umoralsk å tvile på konklusjonene til klimapanelet. Men også andre, både forskere og kommentatorer, uttrykker seg med en bastant skråsikkerhet som gir en litt vond smak i munnen.

Det andre forholdet som kan få en ikke-naturviter som meg til å tvile, er viktigere. Det er at de konkrete tiltakene som foreslås og innføres med klimatrusselen som begrunnelse, så ofte er forferdelige.

Mange studier tyder på at en fornuftig klimapolitikk er lønnsom. Kostnadene ved å kutte klimagassutslipp, er mindre enn menneskenes nytte ved å unngå oppvarmingen. Den mest kjente studien er av den britiske økonomen Nicholas Stern. Hans beregninger som ble presentert høsten 2006 viste at kostnadene ved omfattende utslippskutt var 1 prosent av verdens BNP. Kostnadene ved oppvarming var mellom 5 og 20 prosent av verdens verdiskaping. En klar gevinstmulighet.

At kostnaden ved å kutte skal bli så lav som 1 prosent, er imidlertid avhengig av at tiltakene er effektive. Det betyr i praksis CO2-avgifter. Den samme satsen på alle utslipp, uansett hvor i verden de skjer.

En lik CO2-avgift på alle utslipp vil gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser. Det vil stimulere til forskning og utvikling på produkter og prosesser med lavere utslipp, fordi utvikling av dette vil være privatøkonomisk lønnsomt. Folk og bedrifter vil også redusere sine utslipp. Fordi det er lønnsomt.

Dessverre kommer ikke CO2-avgift inn på Miljøverndepartementets liste over regjeringens klimatiltak. Her er de viktigste tiltakene kvotekjøp. I praksis innebærer dette at den norske staten overfører penger til kinesiske vannkraftverk eller tyske kullkraftverk, som begge to har fått kvotene gratis. Fordelen med kvoter er at "prisen" på CO-utslipp blir lik over hele verden. Den store ulempen med kvoter fremfor avgifter er at dagens klimasyndere får et enormt fortrinn foran nye konkurrenter.

De neste tiltakene som Miljøverndepartementet presenterer er subsidiering av jernbanen og "fornybar energi". Men også her er avgifter et langt sterkere virkemiddel. Kanskje er vindmølleparker veien å gå. Men det vet vi ikke. Vi kan bare frykte oppbyggingen av en stor og subsidieavhengig vindmølleindustri langs hele norskekysten. Den kan det bli vanskelig å legge ned, hvis det skulle vise seg at den ikke har livets rett, økonomisk sett.

I tillegg fører regjeringen politikk på en rekke områder til økte utslipp. Tax free-systemet som subsidier flyreiser, distriktspolitikken som støtter folk med store transportbehov (inkludert transportstøtten, som gir billigere bensin) og kravet om biodrivstoff i all norsk drivstoff er tre eksempler. Norske skip i utenriksfart slipper ut nesten like mye CO2 som resten av Norge til sammen. Regjeringen har likevel innvilget næringen fullstendig skattefritak, i tillegg til en rekke andre subsidier. Landbruk og kraftkrevende industri er begge svært store utslippssektorer, som begge får store overføringer, nettopp for å drive den forurensende virksomheten. Boligskatten er svært fordelaktig, og fremmer derfor en energi- og utslippsintensiv aktivitet.

Ofte er det de samme menneskene som kategorisk forkynner truslene ved oppvarmingen, som presenterer tiltakene som skal løse problemene. Statsminister Jens Stoltenberg er en fremragende økonom, og må være fullt klar over at regjeringens politikk på alle disse områdene er svært klimafiendlig.

Jeg vil gjerne tro at det er både enkelt og lønnsomt å kutte i utslippene av klimagasser. Den skrekkelig dårlige politikken fra nettopp de politikerne som tegner de største skremmebildene, er dessverre bare egnet til å skape mistillit.