Toppledere med krav om like klimaregler

Ved et lysende juletre på Aker Brygge står fem toppsjefer og venter spent på utfallet av forhandlingene i København. På ønskelisten fra møtet i Danmark har norske storbedrifter et klart førstevalg: Spillereglene for verdens selskaper må bli så like som mulig.

– Vi er i prinsippet ikke imot pris på CO{-2}-utslipp. Men vi er meget bekymret for at det vil gjelde noen, og ikke alle, sier Storebrand-sjef Idar Kreutzer.

Handelen med CO{-2}-kvoter i Europa sliter med en rekke barnesykdommer. Men at bedrifter i land som Kina, India og USA har enda mer utslippsvennlige rammebetingelser, bidrar til å undergrave oppslutningen om at utslipp må koste også her.

– Vi har allerede en konkurransemessig ulempe på grunn av betydelige påslag av CO{-2}-kostnader i kraftprisen i Europa. Det er en så stor ulempe at myndighetene er i ferd med å våkne, sier Hydros Brandtzæg.

Konflikter

Han peker særlig på Italia og Tyskland, der stillstand og avvikling av aluminiumsverk har fått politikere til å reagere. Slik settes arbeidsplasser opp mot klimatiltakene og skaper vanskelige konflikter. Først fra 2020 regner Hydro-sjefen med at selskaper utenfor Europa vil møte samme krav som europeiske selskaper. I mellomtiden fristes kraftkrevende industri til å bli klimaflyktninger til regimer med gunstigere regler, såkalt karbonmigrasjon. Derfor har EU innført unntaksbestemmelser for å berge industrien.

– Fra 2013 til 2020 har EU bestemt at landene skal kunne gi kompensasjon for CO{-2}-kostnadene. Men frem til 2013 har vi et problem, sier Brandtzæg.

Kreutzer og Brandtzæg møter Aftenposten sammen med Statkraft-sjef Bård Mikkelsen, DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke og direktør Sven Mollekleiv i Det Norske Veritas. De er alle medlemmer i World Business Council for Sustainable Development, en organisasjon som samler lederne i 200 globale selskaper til erfaringsutveksling og hjelp til å drive et bærekraftig næringsliv.

Næringslivstoppene sier de kan stå for store bidrag i klimakampen: De kan sikre milliarder i finansiering av fornybar energi og infrastruktur, bruke miljøvennlige forretningsbygg, bedre organiseringen av transportsektoren og utvikle materialer og byggesystemer som sparer energi.

– Når vi nå står frem, er det et uttrykk for at dette ikke bare er myndighetenes ansvar. Vi må yte vårt for å få rammebetingelsene vi vil ha, sier Bjerke.

Pensjonsregler

Men klimakampen skjer også på andre arenaer enn toppmøter. Selv i finansverdenen kan regelendringer få store miljøkonsekvenser. DnB NOR og Storebrand vil gjerne bruke av den norske livsforsikringskapitalen på 750 milliarder kroner til å investere i infrastrukturprosjekter til beste for klima og samfunn i underutviklede områder.

Men i kjølvannet av finanskrisen utarbeides det nå nye regler som skal hindre at forsikringsselskaper tar for mye risiko. I disse "Solvency II"-reglene, som skal gjelde fra 2012, er infrastrukturinvesteringer havnet i samme risikokategori som belånte oppkjøpsfond og hedgefond. Dermed kan bare en liten del av den europeiske forsikringskapitalen på oppunder 50.000 milliarder kroner investeres i infrastruktur.

– Det investeres betydelige milliardbeløp i eiendom. Vi må tilrettelegge for infrastrukturinvesteringer, sier Bjerke.

– Bare i Norge forvalter livselskapene 750 milliarder kroner, sier Kreutzer.

Les flere E24-nyheter