U-landene vil ikke ha en klimaavtale

I alle år har det vært en gjenganger å skylde på USA som bremsekloss i forhandlingene og hovedårsaken til at man ikke får en global avtale om store utslippskutt. Og denne gang viser man gjerne til at USA ikke har fått på plass en nasjonal klimalov som en hovedårsak til at man ikke må forvente noe gjennombrudd i Cancun.

Problemet er imidlertid langt mer fundamentalt. Om Obama hadde hatt en klimalov på plass, ville det neppe gjort underverker det heller.

Det kan være greit å minne om hva kutt i utslipp av klimagasser i første rekke handler om. De to viktigste kildene til CO₂-utslipp, kull og olje, sørger i dag for drøyt 60 prosent av verdens energiforsyning. Tar vi med naturgass, er 85 prosent av verdens energiforsyning fossil.

ensidige tiltak i industrilandene har sørgelig liten effekt

Ettersom verden er inne i en historisk epoke der milliarder av mennesker er på vei ut av fattigdommen, øker forbruket av energi raskt. Og i denne prosessen spiller fornybare energikilder og kjernekraft foreløpig en forholdsvis begrenset rolle. I de nærmeste tiårene vil energiforsyningen i verden i hovedsak fortsette å være fossil

En avtale om å redusere utslippene av CO₂ må i første rekke være en avtale om å redusere forbruket av olje og kull. Og forbruksnivået bestemmes av prisen til forbruker. Kort sagt: Skal verden i vesentlig grad redusere bruken av olje og kull, må prisen til forbruker kraftig opp, i industrilandene så vel som i utviklingslandene. Det må kort sagt ilegges avgifter som svir.

Situasjonen i dag er imidlertid preget av en omfattende subsidiering av olje og kull. Et første og langt skritt mot lavere CO₂-utslipp må være å fjerne slike subsidier. Grunnen til at man ikke fjerner disse omfattende energisubsidiene, er selvsagt at det er politisk svært vanskelig. Den omfattende politiske uroen mange land opplevde da oljeprisen var på sitt høyeste i 2008, er en påminnelse om den politiske sprengkraften i energipriser.

Det snakkes gjerne om at forhandlingene om en klimaavtale har stanset opp fordi det er en komplisert "floke" som må løses. Det er en dårlig beskrivelse. Riktignok er det flere prosesser knyttet til skog og finansiering som henger sammen og som krever koordinering. Men det er ikke en "floke" som er årsaken til at man ikke må forvente en avtale om globale utslippskutt.

Verden er tross alt fortsatt preget av utbredt fattigdom og sult.

Problemet er i første rekke at store aktører som Kina, India, USA, Brasil, Russland ikke er klare for å inngå en avtale der de påtar seg en kvantifisert begrensning i sine CO₂-utslipp. I ingen av disse landene har man en befolkning som er så opptatt av klimaproblemet at den er villig til å betale vesentlig mer for sin tilgang til energi. Dette vet Barack Obama like godt som Dmitrij Medvedev, Hu Jintao, og Dilma Rousseff. Verken i demokratier eller i mer autoritære regimer er det mulig for lederne å gå helt på tvers av folkemeningen i denne typen spørsmål.

Det blir gjerne hevdet at Obama med større innsats kunne fått klimaloven gjennom kongressen. Det blir spekulasjon. Men en av grunnene til at Obama ikke prioriterte dette, kan ha vært at han var smertelig klar over at en klimalov i USA neppe ville endret Kinas og de øvrige u-landenes vilje til å påta seg forpliktelser om å redusere egne utslipp. Og samtidig vet han at ensidige tiltak i industrilandene har sørgelig liten effekt på økningen av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

For hver dag øker u-landene sitt forbruk av olje, kull og gass. Og dette er viktig for deres økende velstand. Verden er tross alt fortsatt preget av utbredt fattigdom og sult. Og fortsatt er det 1,5 milliarder mennesker som ikke har tilgang til elektrisitet. Kull kan gi disse menneskene billig strøm. Og det er fare for at de vil prioritere billig strøm fremfor klima. Slik er verden, enten vi liker det eller ikke.