TJENER FOR LITE:Tekstilarbeidere ved en av de 1200 fabrikkene i Bangalore diskuterer arbeidsbetingelser og rettigheter med fagforeningsleder i Gatwu, Jayaram. De forteller om lønninger som ikke er til å leve av. Rajnahnajma M. (i midten med grønt sjal), er eneforsørger for en familie på seks, har en månedslønn på 450 kroner. Foto: Furulund Svein Erik
Tekstilarbeiderne i Bangalore i India syr for kjente vestlige merkevarer som H&M, GAP, Nike, Marks & Spencer, Wallmart og Tesco. De har lange arbeidsdager, dårlige arbeidsforhold og lønnen de får er ikke nok til å leve av.
Gatwu (Garment and Textile Workers Union) ble etablert i Bangalore i 2006. Gatwu og søsterforeningen Garment Womens World Front har rundt 5000 medlemmer. Gatwu støtter opp under den internasjonale kampanjen Clean Clothes Campaign.
I Bangalore-distriktet er det 1200 tekstilfabrikker med nær en halv million ansatte. Bangalore er én av de største sentrene for tekstilindustrien i India. Tekstiler er en av Indias største eksportartikler. En av seks husholdninger i India er avhengig av denne sektoren.
Norge importerte over 3000 tonn klær og tilbehør fra India i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Klokken er litt over halv seks og det begynner å skumre i et av Bangalores industristrøk. Vi står 70–80 meter unna en av byens tekstilfabrikker sammen med K. R. Jayaram, leder i fagforeningen Gatwu. Vi venter på at tekstilarbeiderne skal bli ferdige med dagens arbeid ved symaskinene.
Fikk juling
Jayaram har kommet for å fortelle om deres
rettigheter. Han vil ikke at vi skal gå nærmere fabrikken, det er nemlig
ikke helt ufarlig. Da han nylig besøkte en annen fabrikk for å agitere, ble
han strippet for alle klær bortsett fra underbuksene og deretter banket opp.
–Jeg
har fortsatt vondt her, sier han og peker på det venstre kinnet.
Han
frykter ikke for egen sikkerhet, men vil ikke at Aftenpostens utsendte skal
få problemer.
Så kommer de første arbeiderne ut porten, og
kort tid etter er hele gaten et fargerikt skue av sari-kledde kvinner. Mange
stopper opp og lytter når Jayaram snakker.
Både denne og de
rundt 1200 andre tekstilfabrikkene i Bangalore i India eksporterer
mesteparten av klærne de syr til kjente, vestlige kjeder som H&M,
GAP, Nike, Marks & Spencer, Wallmart, Tesco og en rekke andre.
En
av tekstilarbeiderne, Rajnahnajma M. (32) forteller at hun tjener 136 rupi
(18 kroner) dagen. Hun er eneforsørger for familien, som i tillegg til henne
selv består av mann og fire barn.
–Bare til mat
–Lønnen rekker bare til mat, sier hun
alvorlig og stryker seg over magen.
Hun er likevel blant de best
betalte. I perioden 2001–2009 var den lovpålagte minstelønnen for
tekstilarbeidere i India 71,5 rupi (9–10 kroner) dagen, men ble høynet til
127 rupi (17 kroner) i fjor etter press blant annet fra Gatwu. Nylig ble den
senket igjen til 122 rupi. Flere fabrikker opererer likevel med minstelønn
på 113 rupi (15 kroner). Nå blir det rettssak, og Gatwu håper å få
fabrikkene til å respektere minstelønnen.
Uansett er det
langt under hva det internasjonale nettverket Asia Floor Wage mener er
levelønnen. En levelønn skal dekke mat, rent vann, husrom, klær, skolegang,
helse og litt sparing. I India er den beregnet til 268 rupi (36 kroner)
dagen – eller 6968 rupi (930 kroner) i måneden.
Stengte fabrikken
På vei tilbake til Gatwus kontor etter
agitasjonen, møter Jayaram seks unge kvinner. Fabrikken de jobbet ved, ble
stengt på dagen for en tid tilbake. Ifølge indisk lov og inngåtte avtaler
har arbeiderne krav på erstatning. Men flere måneder har gått, og kvinnene
har ikke sett noe til pengene. Nå vil de melde seg inn i Gatwu for at
foreningen skal ta saken for dem.
–Det er vanlig at fabrikker
stenger på dagen for å starte et annet sted. De stikker fra regninger og
forpliktelsene overfor arbeiderne, sier Jayaram, som også påpeker at det et
18 års aldersgrense for denne typen arbeid.
Disse jentene var
16 da de startet, nå er de 20. –De har vært barnearbeidere, slår han fast.
Selv
om fagorganisering er lovlig i India, har motstanden i tekstilbransjen vært
sterk. Jayaram begynte selv i bransjen i 1979 og ble etter hvert svært
opprørt over behandlingen av de ansatte. I 2000 opprettet han en intern
fagforening på arbeidsplassen. Det var ikke populært hos ledelsen. Jayaram
ble frosset ut og beskyldt for tyveri.
I 2006 startet han Gatwu.
Hverdagen er tøff for Jayaram og de lokale tillitsvalgte på fabrikkene.
Må stå skolerett
Aftenposten får møte fem av den.
De forteller at det som oftest er de som får svi hvis ledelsen er misfornøyd
med noe. En vanlig avstraffelse er at den tillitsvalgte blir nektet å jobbe
og må stå foran alle de andre – gjerne i flere timer.
–Vi
tillitsvalgte må tåle mye, men det fører til at de andre får det bedre, sier
Yamuna.
Jayaram mener det ikke er arbeiderlovene i India som er
problemet.
–Arbeidervernet er bra, men implementeringen fungerer
ikke. Fabrikkene respekterer ikke lovene.
Han forteller at
seksuell og verbal trakassering, høye produksjonskrav, hyppige jobbytter og
manglende kontrakter er vanlig.
En undersøkelse fra i fjor, gjort
av de indiske organisasjonene Cividep og SOMO om tekstilarbeidernes kår i
Bangalore, bekrefter at det til tross for økt fokus på arbeidsforhold ikke
er blitt bedre – heller verre. Det rapporteres blant annet om manglende
sykebetaling, lange arbeidsdager, ubetalt overtid og ansatte som får
munnkurv når internasjonale kjøpere er på inspeksjon.
Håper på kleskjedene
For at det skal skje noe,
mener Jayaram at de store merkevarekjedene og forbrukerne må stille krav om
anstendige arbeidsforhold hos dem som produserer varene.
Krever ny minstelønn
H&M og Nike hevder de gjør mye for å sikre bedre forhold for tekstilarbeiderne, men medgir at utfordringene er store.
H&M og Nike er store i Norge og har solide overskudd. Begge er blant dem som får sydd klær i Bangalore. H&M skriver i en e-post at selskapet ser veldig alvorlig på at flere fabrikker nekter å betale den lovpålagte minstelønnen i India. Sammen med andre innkjøpere vil den svenske kleskjeden kreve at den nye minstelønnen utbetales omgående.
– Vi har også sendt brev til våre leverandører der vi ber dem betale ut den korrekte reviderte lønnen snarest, og vi har bedt om handlingsplan for dette, skriver H&M. H&M medgir at minstelønnen ofte ikke er til å leve av og hevder at selskapet jobber aktivt med å påvirke industrien og lovstifterne, for å revidere nivået på minstelønnen slik at det blir mulig å leve av den. H&M sier blant annet at selskapet er på 2500 fabrikkbesøk hvert år, hvorav 60 prosent er uanmeldte. H&M mener en av de største utfordringene er å bedre forholdene bakover i leverandørkjeden. Nike skriver i en e-post at de har kontaktet sine leverandører i Bangalore for å få dem til å innføre den nye minstelønnen for sine ansatte – og med tilbakevirkende kraft.
Nike mener det ikke finnes en felles akseptert definisjon av hva som er levelønn i de enkelte land og mener det må være opp til landets myndigheter å sette en riktig minstelønn. Nike oppgir at de krever at fabrikkene som leverer til dem, skal respektere denne. Nike sier selskapet lærer av sine suksesser og fiaskoer. Hovedutfordringen er å få til varige endringer.
– Groteske forhold i enkelte u-land
– Det er viktig å sette søkelyset på de groteske forholdene mange tekstilarbeidere jobber under i enkelte u-land. Vi forbrukere krever billigere og billigere klær, men vi må også se medaljens bakside – hvordan de har det, de som lager klærne våre, sier rådgiver Stein Kristiansen i LO-forbundet Handel og Kontor.
Selv om det tidligere også har vært satt søkelys på uholdbare arbeidsforhold i tekstilbransjen, er inntrykket hans at det ikke har blitt noe bedre.
– Finanskrisen har vært med på å forsterke de dårlige lønns- og arbeidsvilkårene i den tredje verden, sier han.
– Politiske regimer eller arbeidsgivere vil fremstille sitt land i et godt lys og innføre minstestandarder, blant annet på lønn – som er så lave at det ikke er til å leve av. Det er også arbeidsgivere som selv danner falske husforeninger for å gi inntrykk av at de ansatte er organisert.
Kristiansen håper den internasjonale kampanjen Clean Clothes Campaign skal øke bevisstheten og at folk reflekterer over konsekvensene av presset med billigere klær. Sammen med Framtiden i våre hender (FIVH) og Changemaker står Handel og Kontor bak den norske varianten, Rene Klær.
Carin Leffler i FIVH opplever også at fagforeninger i u-land opplever sterkt press.
– En jeg kjenner er nå leder i paraplyorganisasjonen for tekstilfagforeningene i Kambodsja. Begge hans to forgjengere ble tatt av dage. Om de ikke blir drapstruet, så risikerer de å bli banket opp, sparket eller svartelistet, sier Leffler som også koordinerer kampanjen Rene Klær.
– Det vi kjemper for, er retten til organisering og frie fagforeninger, lønn å leve av, kortere arbeidstid og faste kontrakter, sier hun.
– Men hvis forholdene skulle bli bedre i India, vil ikke da tekstilkjedene flytte mer av produksjonen til andre land hvor det er enda billigere?
– Det er jo alltid en fare for det. Men lønn til arbeiderne utgjør bare 0,5–3 prosent av kostnadene for et klesplagg, så selv om lønningene skulle gå betydelig opp, så vil det ikke slå så mye ut på prisen. Samtidig må man kunne forvente at de internasjonale kjedene er opptatt av kvalitet, tar etikk seriøst og ikke deltar i dette rotteracet, sier Leffler.

Oppturen fra onsdag fortsatte torsdag. Gode tall for boligbygging, sysselsetting og detljehandelen løftet stemningen. Les mer

- Det er ingen sammenheng mellom fin CV og lederkvaliteter, mener hodejeger. Les mer

Eksperter anbefaler arbeidserfaring fremfor lynkarriere som leder. Les mer

Det er ennå noen måneder til Audis helt nye modell A7 skal lanseres her til lands, men en bil har sneket seg inn i landet. E24 fant den ved importørens hovedkontor i Oslo. Les mer

Avislesere i Oslo og Akershus kan fra høsten få VG levert i postkassen i helgen. Les mer

Statoils konsernsjef forteller hvordan finanskrisen og BP-ulykken har endret Statoil. Les mer

Norske Skog ble en av dagens vinnere på Oslo Børs etter rykter om et mulig samarbeid med erkerivalen. Les mer

På grunn av tørken i sommer forlenger russiske myndigheter forbudet mot å selge korn til utlandet. Les mer

Kombinasjonen av sterk valuta og svak vekst stresser Japan, skriver E24-spaltist Maren Romstad.

Slik fikk ledertalentet Gustaf Solerød Christensen drømmejobben. Les mer

Petter Stordalen mener Norge er et av verdens beste land å drive fra.

Svensk journalist mister radiojobben fordi han laget valgfilm. Les mer

Med nye regler kan noen bedrifter få ekstra pensjonsutgifter på 5 milliarder kroner.
I den rødgrønne norske modellen er det viktigere at staten produserer tjenestene, enn at tilbudet er godt og folk får hjelp, skriver E24-spaltist Arne Hjeltnes. Les mer

Vil rekruttere fire personer til å reise verden rundt på flyselskapets regning. Les mer

- Vi er det eneste landet som har tatt igjen det tapte, erklærer Gunnar Torgersen i Holbergfondene. Les mer
Utvalgte stillinger
Rekrutteringsrådgiver
Nye Hoder AS
Sted: Oslo | Frist: 10.09.2010
Se hvem som er de mest lovende næringslivslederne under 35 år i Norge. Les mer
... hvis vi innfører omsetningsavgift på aksje- og valutahandel. Det sier investeringsdirektør Peter Warren. Les mer
Eier du bolig? Aksjer? Et selskap? Har du penger i banken? Forbered deg på neste finanskrise, advarer svensk dokumentar. Les mer
Denne bilen er avsindig dyr, vanvittig eksklusiv og så vakker at det føles syndig å kjøre den. Se video her. Les mer
Sentralbanken vil ikke fortelle hele historien om USAs økonomi, skriver nobelprisvinner Paul Krugman. Les mer
- Jeg tar dette på alvor og jeg er helt ute av markedet nå, sier James Miekka. Les mer
Abercrombie&Fitch saksøker norsk klesimportør Hans Nørstrud for å ha solgt piratkopier. Han sier han ble lurt. Les mer
Viking-trener Åge Hareide vurderer rettssak etter at Finansavisen hengte ham ut for skattesvik. Les mer
Resultatet faller, men Opera Software gjør det likevel bedre enn ventet. Les mer
SVs finanspolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkildsen, går rett i strupen på John Fredriksen. Les mer
Hva mener du om Fredriksens utflagging?
Norske studenter er mer gjeldstynget enn noen gang. Samlet studiegjeld har økt med 12 milliarder kroner på fire år. Les mer
Antall prostituerte dobles i Stavanger under Oljemessen i byen. Dermed intensiveres jakten på kjøperne. Les mer
Redermilliardær John Fredriksen flagger ut resten av flåten fordi det er blitt for vanskelig å drive fra Norge. Les mer
- Jeg ble bedt om å attestere noen ganske spesielle regninger, sier tidligere Dagbladet-redaktør Bjørn Simensen. Les mer
Saab 9-5 har en tung bør på sine skuldre, noe den ikke kan bære alene, men bilen viser at det er liv laga. Les mer
Finansdepartementet kaster ut to israelske selskaper fra oljefondets portefølje. Les mer
Finansdepartementet kaster ut to israelske selskaper fra Oljefondets portefølje på grunn av boligbygging på okkupert palestinsk territorium. Er det greit?
Landingsutstyret på Virgin Galactics romskipfrakter ble skadet i en ulykke på en rullebane i California. Les mer
Sauebøndene på New Zealand er i ferd med å bytte yrke etter at myndighetene vedtok et program som gjør skogsdrift mer lønnsomt enn sauedrift. Les mer
Milliardoverskudd og russisk suksess gjør at bryggerikjempen dobler forventingene til året. Les mer
Menn har lettere enn kvinner for å klatre til sjefsjobber ved hjelp av uformelle nettverk. Les mer
Etter en solid kvartalssesong, ser Jørn Lyshoel for seg jubel i aksjemarkedet i høst. Les mer
E24 eies og drives av E24 A/S, Akersgata 55, 0180 Oslo. Telefon +47 22 86 40 25. Fax: +47 24 14 63 99.
Ansvarlig redaktør/Adm.dir: Per Valebrokk,
Nyhetssjefer: Tor Øyvind Andersen og Johann D. Sundberg,
Salgsdirektør: Morten Carlsen, Utviklingssjef: Christian Aglen.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © E24
E24 arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
E24 produseres med Escenic Content Engine
ELIN ØRJASÆTER
Kommentator
PER VALEBROKK
Redaktør