Fransk valg tetter seg til

Avstanden mellom kandidatene i det franske presidentvalget blir stadig mindre, to uker før første valgrunde.


<p><b>VALGKAMP:</b> En kvinne passerer de ulike valgkampplakatene med den lyseblå sentrumskandidaten Emmanuel Macron, Marine Le Pen fra det mørkeblå Nasjonal front, Jean-Luc Melenchon fra velgerplattformen Det opprørske Frankrike, Francois Fillon fra det konservative Les Republicains (LR) og Benoit Hamon fra Parti Socialiste, i Paris.</p>

VALGKAMP: En kvinne passerer de ulike valgkampplakatene med den lyseblå sentrumskandidaten Emmanuel Macron, Marine Le Pen fra det mørkeblå Nasjonal front, Jean-Luc Melenchon fra velgerplattformen Det opprørske Frankrike, Francois Fillon fra det konservative Les Republicains (LR) og Benoit Hamon fra Parti Socialiste, i Paris.

Det franske presidentvalget blir regnet blant de mest spennende på lenge. 

Søndag 23. april går den første valgrunden av stabelen, før det hele avgjøres den 7. mai.

På de siste meningsmålingene har både den lyseblå sentrumskandidaten Emmanuel Macron og mørkeblå Marine Le Pen fra Nasjonal front tapt noe. 

Samtidig har både den skandaleombruste konservative kandidaten François Fillon og venstreradikale Jean-Luc Mélenchon klatret på målingene og ligger nå omtrent side om side med rundt 19 prosent.

Spår comeback for Fillon

Ifølge flere analytikere har Fillon for lengst tapt kampen etter at han ble siktet for å ha lønnet kona med offentlige midler. Men det kan de måtte bite i seg, mener professor i fransk kulturhistorie ved NTNU, George Chabert.

– Jeg vedder en flaske champagne på at han vinner, sier Chabert til NTB.

Han mener det er en rekke ting som nå går i Fillons favør: I en undersøkelse i avisa Figaro etter den store presidentdebatten i TV sist uke sier over halvparten at de ble mest overbevist av Fillon. Den canadiske opinionsmåleren Filteris , som vekter mengden data om kandidatene på nettet og i sosiale medier, spådde også nylig at Fillon kommer til å vinne en knepen seier over Macron i den første valgrunden – men havne bak Le Pen.

– Fillon er veldig mye i mediene nå. Og Filteris spådde rett både under brexit i Storbritannia og presidentvalget i USA, sier Chabert.

Kamp om sjelen

Chabert peker på globaliseringen, som har rammet fransk industri hardt og økt tallet på arbeidsløse med nærmere 40 prosent, og har blitt et fyord blant mange franskmenn. 

I tillegg vokser EU-skepsisen.

Macron er en tilhenger av både globalisering og mer europeisk samarbeid, mens Fillon er mer skeptisk til EU.

– Når velgerne står i valglokalet, vil de da stemme for mer av det samme? spør Chabert, som framholder at Macron heller ikke har noe parti i ryggen i parlamentet.

Valget er en kamp om Frankrikes sjel, mener han.

– Er Frankrike ikke annet enn en geografisk betegnelse, eller er Frankrike en historisk nasjon? Altså, Macron eller Fillon? Jeg tror at det er dette som vil bli utslagsgivende, sier han.

Akilleshæl

I tillegg har én av tre franske velgere ennå ikke har bestemt seg for hvem de skal stemme på, noe som særlig kan ramme Macron. Vaklevorne velgere er hans store akilleshæl, mener Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Spørsmålet jeg har stilt meg hele tiden, er om ballongen til Macron vil sprekke, sier han.

I likhet med Chabert var han lenge sikker på at Fillon ville gjøre comeback. Men nå har han begynt å tvile.

– Jeg vil bli overrasket om Fillon greier det. Men samtidig er én uke lenge i politikken, og skandalene rundt ham har falmet, påpeker han.

Store kvaler

Malnes tror at mange velgere på venstresiden likevel kan komme til å stemme på Macron, ikke minst fordi Sosialistpartiets Benoît Hamon ikke levnes noen sjanse.

– Dersom det blir Fillon mot Le Pen, vil mange vil ha store kvaler med å stemme på noen av dem. De sosialistene som ser med skrekk og gru på et slikt utfall, kan komme til å stemme Macron av taktiske grunner, tror han.

En annen mulighet er at mange velgere da blir sittende hjemme. Det regnes for å være en stor fordel for Marine Le Pen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå