Gazprom har lånetrøbbel

Gazprom er hardt rammet av finanskrisen og sliter både med å skaffe nye lån og betjene gamle.

Gazproms styreformann Aleksej Miller bekreftet i oktober at den russiske gassgiganten var i trøbbel.

Sammen med oljeselskapene Lukoil, Rosneft og TNK-BP ba Gazprom den russiske stat om krisehjelp for å betjene nærmere 580 milliarder kroner i gjeld til utenlandske finansinstitusjoner.

Russiske medier meldte samtidig at Gazprom alene sto for nærmere 400 milliarder kroner av denne gjelda.

50 milliarder kroner av Gazproms gjeld forfaller i løpet av 2009, mens ytterligere 90 milliarder kroner forfaller i løpet av 2010.

Stockman-utbyggingen i Barentshavet, der Gazprom er majoritetseier, kan bli forsinket som følge av lånetørke, medgir lederen for prosjektet, Jurij Komarov.

– Vi håper at finanskrisen er overvunnet neste år, når vi skal ut i markedet å søke finansiering, sa Komarov til nettstedet royaldutchshellplc.com nylig.

Russland har verdens største gassreserver, men greier knapt nok å dekke eget forbruk. Det kan få store økonomiske og politiske følger, også for landets forhold til omverdenen.

Russland har de siste årene dekket rundt en firedel av gassetterspørselen i Vest-Europa. Det mange ikke vet, er at mye av gassen slett ikke er russisk.

Den russiske gasskjempen Gazprom har i årevis kjøpt store mengder billig gass i Sentral-Asia, for deretter å selge den dyrt til det europeiske markedet.

Milliardene har strømmet inn, noe som også har kommet selskapets største eier, den russiske stat, til gode.

Hver fjerde skatterubel har de siste årene kommet fra Gazprom, som både nasjonalt og internasjonalt har vært motoren i Kremls forsøk på å gjenreise Russlands storhet.

Slutt

Nå har de sentralasiatiske statene fått nok, vel vitende om at Gazprom har tatt både tre og fire ganger så mye for gassen, som de selv har fått.

Alt i 2006 undertegnet Turkmenistan en 30-årskontrakt med Kina, som skal kjøpe store mengder gass og finansiere en ny rørledning til Xinjiang-provinsen.

– Kina har en type handlekraft som både Russland og Vesten mangler. De har også en klar geopolitisk fordel med sin billige arbeidskraft, sier Indra Øverland som leder energiprogrammet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Turkmenistan har også inngått en tilsvarende avtale med Iran og har i tillegg lovet å eksportere gass via Nabucco-rørledningen fra Tyrkia til Østerrike. USA og EU håper å ha rørledningen ferdig i 2013.

Med disse avtalene som brekkstang, har turkmenerne nå tvunget Gazprom til å betale "europeiske priser" for gassen. Kasakhstan og Usbekistan har sikret seg tilsvarende avtaler med den russiske gasskjempen, som dermed mister store inntekter.

Fallende produksjon

Samtidig med at Gazprom må betale mer for gassen fra Sentral-Asia, synker landets egen produksjon.

– Produksjonen faller med rundt 25 milliarder kubikkmeter i året. Tre av de fire største feltene er nå på vei ned, mens det fjerde er på topp, konstaterer seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

Gazprom har ikke åpnet nye gassfelt siden 1991, og det vil etter alt å dømme gå flere tiår før produksjonen fra Stockman-feltet i Barentshavet og de rike feltene på Yamal-halvøya lenger øst kommer skikkelig i gang.

– Jeg vedder på at det ikke kommer gass fra Stockman før i 2020, sier Øverland.

Bellona tror gassen fra Barentshavet tidligst vil begynne å strømme i 2035, om russerne da lykkes med å skaffe den nødvendige kapital og teknologi.

Langt fram

– Russerne har nye felter, men det tar lang tid å utvikle dem. Det har ikke skjedd mye de siste årene, og det skjer fortsatt ikke mye. Gazprom er et utrolig ineffektivt selskap, mener Øverland.

Selskapet har i altfor liten grad brukt rekordinntektene på nyinvesteringer innen leting, utvinning og infrastruktur, mener han. Moe er enig.

– De har spredt seg mye i bredden og lengden, men burde kanskje ha gått mer i dybden, mener han.

Mangel på gass for eksport, fallende gasspris og økende skepsis blant utenlandske banker og investorer, har bidratt til kursras på Gazprom-aksjen det siste halvåret.

Les flere økonominyheter på E24.