Hellas gir spekulanter skylden

Hellas’ statsminister George Papandreou fikk ingen løfter om støtte til et slikt forslag da han besøkte Barack Obama i Det hvite hus.

Spørsmålet blir imidlertid tatt opp når verdens toppledere møtes til G20-møte i Canada i juni, sa den greske statsministeren etter møtet.

Granskes

Den amerikanske sentralbanken gransker om storbanken Goldman Sachs og andre Wall Street-banker og fond har bidratt til å gjøre den greske gjeldskrisen verre, og på samme tid senket verdien av euro gjennom sine handler med ulike former for finansielle instrumenter, som shortsalg og derivater.

Mens de økonomiske problemene tårner seg opp i hjemlandet, kom Papandreou i går tilbake til Athen etter en rundtur til europeiske hovedsteder og USA. Han har forsøkt å få politisk støtte for å gripe inn mot globale hedgefond og andre som han hevder tjener milliarder på spekulasjoner om at Hellas og andre kriserammede euroland ikke er i stand til å betjene sin rekordstore statsgjeld.

Hellas har et budsjettunderskudd på nesten 13 prosent, og en statsgjeld på 110 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det rekordstore underskuddet og den voksende statsgjelden har ført til økte lånekostnader, og Hellas risikerer å måtte betale høyere rente ved refinansiering.

Makrofondene

Det er først og fremst makrofond –hedgefond som har spesialisert seg på å investere i valutakurssvingninger og statlige gjeldspapirer– som blir beskyldt for å ha senket euroen og skjøvet Hellas ut på kanten av stupet med sine pengeplasseringer.

Tall fra det amerikanske analyseselskapet Hedge Fund Research tyder ikke på noen sammenheng mellom den greske krisen eller det store kursfallet til europeiske valutaer som euro og pund de siste ukene. Verdien av disse makrofondene falt med 1 prosent i årets to første måneder, skriver Bloomberg.

Heller ikke det statlige finanstilsynet i Tyskland har markedsdata for handelen med statsobligasjoner de siste ukene som underbygger Papandreous påstander om at spekulasjoner med slike finansinstrumenter har bidratt til å øke lånekostnadene for Hellas.

Reguleringer

EU-kommisjonen i Brussel, med støtte fra Berlin og Paris, vurderer å innføre reguleringer av såkalt derivathandel og forsikringer mot mislighold av statsgjeld, det som i finansmarkedet kalles CDS (credit default swap).

ILPA, som er bransjeorganisasjonen for over 200 av verdens største institusjonelle investorer (pensjonsfond, stiftelser og statlige investeringsfond), advarer EU mot å innføre regler for å regulere slik handel, skriver avisen Financial Times.

Børsen er den vanlige markedsplassen for handelen med slike finansinstrumenter. De mest vanlige er:

Flere nyheter på E24.