Hellas på vei mot stupet

– Det er streiker hver dag nå, og flere skal det bli. Situasjonen er veldig annerledes enn da jeg kom hit for seks år siden. Jeg føler at landet går rett vest, sier Orestis Bouturoglou.

Han vokste opp i Norge, men flyttet til Hellas for seks år siden, og har fulgt utviklingen i landet tett disse årene. 29-åringen bekrefter at situasjonen i Hellas er kritisk nå. Bouturoglou ser signalene daglig, med flere tiggere og økt brutal kriminalitet. I tillegg til finanskrisen dukker det opp andre problemer.

– Den ulovlige innvandringen har økt. Det samme har rasismen.

Han mener tilliten til det politiske systemet er på bunnivå. Selv tilhører han venstresiden, og støtter den sittende regjeringen.

– Men de får jo stadig større problemer. Blant annet er pengene i pensjonsfondene brukt opp, og det er bare et spørsmål om tid før utbetaling av pensjoner stopper opp, sier Bouturoglou.

Brutale kutt

Hellas følger i sporene til Island, Irland og Dubai. Nå har finanskrisen slått til for fullt. Offentlige utgifter kuttes brutalt av Papandreou-regjeringen. Lønningene til offentlig ansatte fryses, sosial- og trygdebudsjettet kuttes med 10 prosent, også forsvarsbudsjettet barberes kraftig. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Tusener av leger, lærere og havnearbeidere markerte en 24-timers streik i går. Gatene fylles med protesterende arbeidere og ungdommer. Dette er trolig bare starten, og det kommer ventelig nye sparepakker fra regjeringen i januar, etter at de første tiltakene er satt i verk.

Også i det private forberedes streiker. Dimos Koumbouris sitter i ledelsen for den venstreorienterte og militante fagforeningen PAME, som representerer en fjerdedel av de ansatte i privat sektor.

– Dette er bare begynnelsen på vår aksjon for å forsvare arbeidernes rettigheter, sier Koumbouris til Financial Times.

Ledigheten er offisielt på 9,1 prosent, men de fleste regner med at det reelle tallet er på 18 prosent.

Tror på hjelp

– Jeg tror dette ender på samme måten som det gjorde med Island, de baltiske landene og Ukraina. Det kommer til å bli en tøff omgang med innstramminger, og de vil prøve å klare det selv. Klarer de ikke det, kommer de til å få hjelp av Det internasjonale pengefondet og EU. Det er sluttstadiet. Men på veien dit kan det skje mye interessant, sier Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork.

Blant de store spenningsmomentene er hva som skjer med vurderingen av den greske statsgjelden.

Gjeldsgraderingsbyrået Standard & Poors nedgraderte onsdag Hellas ett hakk fra karakteren "A–" til "BBB+", fordi byrået ikke tror budsjettkuttene er tilstrekkelige.

Ytterligere nedgraderinger kan utløse full bankkrise. Bankene i landet må nemlig stille greske statsobligasjoner som sikkerhet for å få likviditet fra den europeiske sentralbanken (ESB).

ESB krever for tiden at obligasjonene har karakteren BBB– fra Standard & Poors, mot det normale kravet om "A–".

En avvisning av gresk statsgjeld vil være dramatisk.

– Da snakker vi ikke bare om den greske staten og skattebetalerne. Da snakker vi om finanssystemet, gresk næringsliv og greske redere. Skulle det bli problemer med greske redere, kan vi begynne å se etter hva det vil bety for shippingbanker som DnB NOR og Nordea, sier han til Aftenposten.

– Her er det veldig mye som står på spill. Det understreker kanskje aller mest skjørheten i det europeiske valutasamarbeidet. Du har et system som ikke har ankerfeste i en felles stat og statskasse og statsfinanser, det er en veldig forskjell fra USA, sier Mork.

Les også:

Les flere E24-nyheter