Hvor er alle jentebarna?

I deler av Kina og India fødes det i dag 120–130 gutter for hver 100 jenter som kommer til verden. Det normale forholdstallet er 103–106 gutter for 100 jenter, skriver The Economist. På et sykehus i Punjab i det nordlige India var de eneste jentene som ble født, de som ved en feiltagelse ble vurdert som gutter under ultralydundersøkelsen. Noen var født tvilling sammen med en gutt.

Forskerne kaller det "gendercide" ("kjønnsdrap"). Det handler om at det fødes stadig færre jenter enn gutter. I løpet av få generasjoner kan dette få dramatiske følger.

Det britiske nyhetsmagasinet The Economist har samlet forskningsresultater om dette fenomenet. De tegner skremmende fremtidsutsikter som i enkelte land kan ende opp med en stor overvekt av ungkarer i løpet av noen få år. Dette fryktes igjen å gi mer kriminalitet, mer autoritære styresett og nye kulturkonflikter.

Å velge bort jentebabyer er en ønsket utvikling i store deler av verden. Den er ikke utelukkende et resultat av Kinas politikk om å tillate at par bare får lov til å ha ett barn, eller en konsekvens av fattigdom og uvitenhet. Også moderne, velutdannede og velstående par i mange land foretrekker sønner fremfor døtre, viser en studie utført av Verdensbanken.

Befolkningseksperten Nick Eberstad ved tankesmien American Enterprise Institute i Washington sier denne utviklingen ikke er utslag noen vedtatt politikk i noe land.

–Den er et skjebnesvangert sammenstøt mellom overdrevne ønsker om en sønn, bruk av raskt spredende fosterdiagnostikk og fallende fruktbarhet, sier Eberstad.

Dette er en global trend. Utviklingen er registrert i folkerike land som Kina og India, i moderne samfunn som Sør-Korea og Taiwan, og i tidligere kommuniststater i sovjetblokken og eksjugoslaviske land på Balkan. Også i asiatisk-amerikanske miljøer i USA fødes flere gutter enn jenter utover det som regnes for å være normalt.

Ultralydundersøkelser som kan fastslå et fosters kjønn, er nå blitt så vanlig og billig at selv de fattigste har råd til å betale en slik undersøkelse, som koster rundt 12 dollar (70 kr). Selv om kjønnsbestemt abort ble forbudt i India i 1994 og i Kina i 1995, er praksisen fortsatt svært utbredt.

Innføringen av ultralyd førte til at leger i India startet annonsekampanjer med budskapet: "Betal 5000 rupi (650 kr) i dag og spar 50000 rupi (6500 kr) i morgen". 50000 rupi var utgiftene til en datters medgift.

The Economist skriver at det også finnes lyspunkter:

Minst ett land – Sør-Korea – har klart å snu det kulturelt betingede ønsket om å føde gutter og har dermed redusert misforholdet mellom antallet nyfødte gutter og jenter.

Det er grunn til å tro at også Kina og India kommer til å følge etter, skriver nyhetsmagasinet.

Les flere nyhter på E24