Irene til urnene

- Hva var dette landet her for 20 år siden? Hva er det i dag? Det er dette vi må spørre oss om, og da er det ikke vanskelig å finne ut hva en skal stemme, forteller 24 år gamle John O`Brian.

Han er nyutdannet og driver et eget lite firma. Beskjeden fra ham er krystallklar:

- Et nei til Lisboa-traktaten vil være å isolere Irland i Europa. Vi har hentet inn milliarder av euro i investeringer siden vi ble med i 1973. Det er denne kursen som må fortsette, sier 24-åringen.

Kraftig forbedring

For 15-16 år siden lå arbeidsledigheten på denne øya mellom 12 og 14 prosent. I de siste 20 årene har irenes levestandard vokst dramatisk og de står nå på 5.-plass over høyest levestandard i verden, ifølge en rangering.

Etter at EU ble utvidet med ti nye medlemsland er Irland det EU-landet som har tatt imot flest gjestearbeidere. I Dublin sentrum finnes eget supermarked som selger spesialiteter fra Polen og de baltiske landene.

- Vi har tjent på å være et stabilt bra euroland i Europas ytterkant. Det er derfor vi har tiltrukket oss alle investeringene, forklarer den unge ja-entusiasten.

Hans entusiasme er som hentet ut av statsministerens drømmer.

Folkelig motstand

Problemet er at den jevne ire er mindre entusiastisk. Meningsmålingene viser at det er dødt løp mellom ja- og nei-siden. Nesten hver tredje velger har ikke tatt standpunkt.

Sier irene nei, er Lisboa-traktaten død. Derfor holder hele EU nå pusten i spenning.

Det økonomiske mirakel på den grønne øya ebber ut. Ledigheten øker, den økonomiske veksten stagnerer.

Byggeboomen flater ut. Ifølge Ulster Bank er det nå det laveste tall for nybygg siden 2000. Nye tall viser at boligprisene er tilbake på 2006-nivå, men uten at det er flere som har råd til å kjøpe.

Skattekrig

Irland har brukt lav skatt som trekkplaster for utenlandske investeringer. Landet har i EU vært en sterk motstander av skatteharmonisering. De næringslivsfolkene som er skeptiske til traktaten, bruker nettopp dette argumentet. Lisboa-traktaten betyr flere flertallsavgjørelser og dermed færre muligheter for veto, slik Irland har i skattespørsmålet.

Libertas - en liberal næringslivsorientert nei-kampanje - kjører frem skattespørsmålet for hva det er verdt.

- Regjeringen forsvarer ikke irsk næringsliv, mener kampanjeleder Declan Ganley.

Ja fra de store

Hele det organiserte Irland, fra næringslivsorganisasjoner, fagbevegelse, bondeorganisasjoner og alle partier i parlamentet unntatt Sinn Fein, støtter et ja. Men den folkelige skepsisen er betydelig. Mer enn 30 prosent av dem som sier de skal stemme nei, gjør det fordi de sier de ikke vet nok om traktaten.

- De ber deg undertegne en kontrakt du ikke kjenner innholdet av, sier Ganley.

Folkeavstemningen handler også, i alle fall indirekte, om generell tillit til politikerne og det politiske systemet. Den tidligere statsminister Bertie Ahern har den siste uken møtt til avhør om økonomiske disposisjoner i de ti årene har var statsminister. Han måtte gå av i mai. Denne og lignende skandaler, har skapt en politikerforakt i Irland, som kan slå ut i folkeavstemningen.

Mange frykter at mange lar være å stemme. Lav valgdeltagelse vil være en fordel for nei-siden.

Les flere nyheter på E24