Økonomi avgjør valget

Etter en langvarig nominasjonsprosess er nå den virkelige konkurransen i gang i USA; presidentvalgkampen mellom demokraten Barack Obama og republikaneren John McCain.

De to står for svært ulike løsninger i mange politiske saker, spesielt i spørsmålet om hvordan landet skal komme seg opp fra en økonomisk nedgangstid som rammer millioner av amerikanere, og gir velgerne et reelt valg om hvilken retning de vil at USA skal gå.

Målinger viser at økonomi ligger langt foran andre temaer når velgerne forteller hva som vil avgjøre valget for dem. Det bør i utgangspunktet være veldig positivt for demokratenes kandidat, ettersom problemene har oppstått i en periode med en republikansk president. Obama innledet i forrige uke en to ukers rundreise i landet hvor temaet er nettopp økonomi.

Slakter Obama

Men professor i økonomi ved Harvard University, Robert Barro, sier til Aftenposten at han er usikker på om Obama vil klare å utnytte den muligheten.

- Obamas økonomiske politikk er klassisk venstreliberal retorikk om å ta fra de rike og gi til de fattige. Han vil øke skatter, og fremstår som usikker når det gjelder frihandel. Dette er politikk som økonomer er sterkt imot, sier Barro.

Han er en fremstående økonomisk kommentator i USA, og er blant annet rådgiver for New York Federal Reserve Bank, og redaktør for tidsskriftet Quarterly Journal of Economics.

Han var tidligere også rådgiver for Brookings Institution, en tenketank med et grunnsyn som er regnet for å ligge nær Det demokratiske parti.

Klassisk skille

Skattepolitikk er et tydelig eksempel på ulikheten i Obamas og McCains politikk. Obama sier han vil fordele skattebyrden, og skape større økonomisk likhet ved at folk med høy inntekt betaler mer, mens folk med lav inntekt betaler mindre. Han angriper McCain for å være "enda verre enn president George W. Bush".

- Jeg har sagt at John McCain går til valg for å gjennomføre en tredje Bush-periode, men sannheten er at når det kommer til skatter, så vil ikke det være rettferdig overfor George Bush, sier Obama.

Kjernen i McCains økonomiske politikk er å gjøre skattelettelser som president Bush innførte i 2001 og 2003, permanente. Og han hevder Obamas politikk vil innebære den største skatteøkningen siden Den annen verdenskrig.

- Med Obamas skattepolitikk så vil alle amerikanere se skatten øke; pensjonister, foreldre, eiere av små bedrifter, og så godt som alle dem som har selv en moderat investering i markedet, sier han.

Først mot, så for

Professor Barro gir McCain delvis rett, selv om Obama selv sier hans skatteøkning bare vil ramme de rikeste.

- Obama sier han vil øke skattene bare for den ene prosenten av amerikanere som tjener aller mest?

- Og det er fullstendig falskt, for alle vet at det ikke vil gi nok penger, sier Barro.

Årsaken er at denne prosenten utgjør så få mennesker at selv en markant skatteøkning ikke vil gi nok penger til å kompensere for økte utgifter.

Forstår ikke økonomi

Men Barro mener også McCain har problemer når det kommer til økonomien. I en forsnakkelse under nominasjonsstriden innrømmet republikaneren at han ikke forstår økonomi så godt.

Han var imot skattelettelsene som president George W. Bush innførte i 2001 og 2003, skattelettelser som nå altså er kjernen i hans økonomiske politikk.

Harvard-professor Barro råder begge kandidatene til å rette søkelyset mer på energi, som er en viktig del av den økonomiske krisen, og komme opp med konkrete forslag for å øke tilgangen på alternativ energi og atomenergi.

Dyre løfter

For USA kan valgkampløftene fra årets presidentkandidater bli dyre.

Det uavhengige Tax Policy Center i Washington presenterte i forrige uke en gjennomgåelse av begge kandidatenes økonomiske politikk, og konkluderer med at senator Obamas plan vil øke USAs allerede skyhøye statsgjeld med 3300 milliarder dollar (over 17 000 mrd. kr) i løpet av en åtteårsperiode. Og da er ikke utgifter til hans helseplan med.

McCains politikk vil øke statsgjelden med 4500 milliarder dollar (nesten 23 500 mrd. kr).

På enkelte områder er de imidlertid enige: Et system med kvotehandel for utslipp av klimagasser, umiddelbar stengning av fangeleiren Guantánamo og et sterkere samspill med andre land i diplomatiske saker.

Les flere nyheter på E24.