Prissjokk i Slovenia

Januartåken ligger tykk over Ljubljana sentrum. Folk haster hjem fra jobben. Hverdagen er blitt tøffere for slovenere.

I 2003 sa 89,6 prosent av slovenerne ja til EU-medlemskap. Fortsatt mener 70 prosent av dem at medlemskapet er en fordel for Slovenia. Men rekordhøy prisstigning - 5,6 prosent - tærer på EU-entusiasmen i landet.

- Det er blitt fryktelig dyrt. Ta melk, for eksempel, den koster over 30 prosent mer for literen nå enn for ett år siden. Frukt, brød og kjøtt - alt er blitt dyrere, forteller Ika Pruseka.

Aftenposten treffer henne på slutten av torgdagen på markedet i Ljubljana. Hun sleper store bæreposer hjem, men konstaterer trett at lønnen rekker mye kortere nå enn for ett år siden.

Står stille

En sykepleier i Slovenia tjener rundt 1000 euro i måneden (8000 kroner). Lønningene har ikke fulgt med prisgaloppen.

- Jeg kan ikke se noen fordel med euro, sier Pruseka, mens hun tar et bedre grep rundt de tunge bæreposene.

Da Slovenia erstattet sin egen tolar med euro for ett år siden, fryktet mange at næringsdrivende ville benytte anledningen til å runde av oppover. På markedet er alle varer nå priset til 1,20 euro, 1 euro eller 1,50. Knapt noe koster 1,55 euro. I turistgaten kostet et postkort 0,41 euro for ett år siden. Nå er det rundet opp til 0,45.

Har ikke råd

I de fleste euroland har denne såkalte kaffeinflasjonen skapt sterke reaksjoner blant folk. Slovenia skulle bli annerledes. Her ble det satt inn betydelige ressurser for å overvåke markedet. Beregninger sa at de kanskje ville få en inflasjon på 0,2 prosent som følge av skifte av valuta. Det ble 0,6, ifølge den slovenske regjeringen.

Dermed forklarer ikke overgangen til euro at Slovenia topper inflasjonsstatistikken i euroområdet.

- Folk har ikke råd til å gå ut på kafé lenger, forklarer kaféeier, Milan Jovanivic.

Han eier og driver Kavarna Tromostovje i gamlebyen. Dette er en utekafé, varmet opp av gassvarmere. Kavarna Tromostrovvk er ett av de hotteste møtestedene i Ljubljana, særlig nå som røykeforbudet har trådt i kraft. Før euroen ble innført 1. januar 2006, var kaféen hans alltid full av folk som stort sett var fornøyde.

- Nå får vi masse klager på prisene, forteller han, og gir et eksempel:

For ett år siden kostet en kaffe 90 eurocent (vel syv kroner.) Nå er prisen 1,40 euro (vel 11 kroner.)

- Men dere har ikke benyttet sjansen til å runde av oppover?

Mer enn euro

- Det er ikke bare euroen som presser prisene opp. Høyere oljepris betyr også mye, i tillegg er alt blitt dyrere, forklarer Milan Jovanivic.

- Men for deg som næringsdrivende, er det ingen fordel med euro?

- Nei, det eneste må være at vi tidligere sopte opp masse småpenger fra gulvet da arbeidsdagen var over. Det skjer ikke lenger, smiler han.

Landets finansminister, Andrej Bajuk, er ikke i tvil om at innføringen av euro har vært en fordel for Slovenia.

- Den økonomiske veksten i 2007 er stipulert til å bli nær 6 prosent, eksportveksten hele 17 prosent. Den økte inflasjonen kommer i hovedsak som følge av sjokkøkninger på varer vi importerer, som matvarer og olje, sier han.