Slik endte Venezuela i dyp krise

Oljeprisfallet i 2014 førte en allerede skakkjørt venezuelansk økonomi fra vondt til verre. Med en omfattende svartebørsbasert valutaøkonomi og skyhøy inflasjon er situasjonen blitt en ond spiral.


<p><b>DEMONSTRASJONER:</b> Tomme hyller i matbutikkene og stadig stigende priser på de få varene som er igjen, et dysfunksjonelt helsesystem hvor viktige medisiner mangler og daglige strømkutt i et desperat forsøk på å spare penger fra myndighetenes side. Det har fått folk i Venezuela ut i gatene for å demonstrere. Her fra hovedstaden Caracas torsdag denne uken.</p>

DEMONSTRASJONER: Tomme hyller i matbutikkene og stadig stigende priser på de få varene som er igjen, et dysfunksjonelt helsesystem hvor viktige medisiner mangler og daglige strømkutt i et desperat forsøk på å spare penger fra myndighetenes side. Det har fått folk i Venezuela ut i gatene for å demonstrere. Her fra hovedstaden Caracas torsdag denne uken.

En økonomisk krise herjer i Venezuela.

Unntakstilstand, strømrasjonering, mat- og medisinmangel, fallende oljeinntekter og skyhøy inflasjon er bare noen stikkord fra den siste tidens mediedekning av situasjonen i landet.

Uten oljeinntekter får ikke Venezuela til å betjene statsgjelden på rundt 123 milliarder dollar.

Hvordan havnet egentlig det oljerike landet, som i mange år var verdens største oljeeksportør, i denne situasjonen? Hva gikk galt?

Oljeøkonomien

– Årsakene til den økonomiske krisen er sammensatte og det er vanskelig å få et fullt og klart bilde av situasjonen. Samtidig er det viktig å være klar over den komplekse politiske situasjonen i landet og de strukturelle forholdene rundt landets oljebaserte økonomi, sier Venezuela-kjenner og førsteamanuensis Iselin Åsedotter Strønen ved Universitetet i Bergen.

 <p><b>VENEZUELA-KJENNER:</b> Iselin Åsedotter Strønen er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.</p>

VENEZUELA-KJENNER: Iselin Åsedotter Strønen er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Rundt 95 prosent av Venezuelas statsinntekter har tradisjonelt kommet fra oljesektoren. Derfor er landet svært sårbart for prissvingninger i det internasjonale oljemarkedet.

Venezuelas oljeavhengighet har vært et strukturelt problem helt siden oljeøkonomien begynte å ta form i første halvdel av 1900-tallet, forteller Strønen.

– Dette har vært alle regjeringers akilleshæl, og heller ikke Chavez- eller Maduro-regjeringen greide å endre disse strukturene.

Reformer som i teorien kunne diversifisert økonomien har vært feilslåtte eller ikke blitt institusjonalisert, selv om ikke-oljebaserte sektorer var i vekst i flere år.

Det skyldes ikke bare regjeringens feilgrep, men også at det på et dypere nivå er en enormt krevende oppgave å endre grunnleggende dynamikk i strukturen og samfunnet, forteller forskeren.

På toppen av dette kommer en politisk opposisjon som først og fremst har vært opptatt av å få regjeringen fjernet, og tradisjonelle økonomiske eliter som også har vært i opposisjon. I tillegg har det blitt dannet nye økonomiske eliter som også har vært opptatt av å mele sin egen kake.

 <p><b>TOMT FOR MAT:</b> Folk står i kø for å kjøpe mat og husholdningsartikler utenfor et supermarked i en fattig bydel i Caracas. Hyllene i butikkene tømmes for varer, men det er fortsatt mulig å få tak i varer på det private markedet - til svartebørspriser.</p>

TOMT FOR MAT: Folk står i kø for å kjøpe mat og husholdningsartikler utenfor et supermarked i en fattig bydel i Caracas. Hyllene i butikkene tømmes for varer, men det er fortsatt mulig å få tak i varer på det private markedet - til svartebørspriser.

Et statlig vekslingssystem

Da oljeprisene begynte å falle sommeren 2014 fikk regjeringen problemer, forteller Strønen.

Men den fallende oljeprisen kan ikke tilskrives skylden for alle landets problemer. De økonomiske problemene preget Venezuela allerede da oljeprisen lå på godt over 100 dollar.

En sentral årsak til Venezuelas problematiske økonomi er det statlig regulerte vekslingssystemet for landets valuta bolivar.

Dette ble innført av daværende president Hugo Chávez i 2003. Målet var å hindre kapitalflukt og beskytte nasjonal industri og kjøpekraft, og bakgrunnen var en nasjonal økonomisk sabotasje utført av tidligere oljeindustrieliter og deler av næringslivet. Deres formål var å legge press på Chavez-regjeringen og få dem fjernet.

Økonomien ble kraftig svekket som følge av sabotasjen. Men med vekslingskontrollen begynte pilene å peke riktig vei; i flere år pekte økonomiske indikatorer oppover og landet var i kraftig vekst.

 <p><b>TOMME HYLLER:</b> I de få butikkene hvor det fortsatt er litt mat, holder væpnede soldater vakt. Her fra Caracas i midten av mai.</p>

TOMME HYLLER: I de få butikkene hvor det fortsatt er litt mat, holder væpnede soldater vakt. Her fra Caracas i midten av mai.

En voksende spekulasjonsøkonomi

Tilbake til sensommeren og høsten 2014. Samtidig som oljeprisen falt, ble det i Venezuela lukrativt å spekulere i statssubsidierte dollar rettet mot importsektoren, forteller Strønen.

Importsektoren er helt vital for økonomien i landet. Venezuela er driftet på å eksportere olje og importere alt annet.

Spekuleringen foregikk på flere måter. Det kunne for eksempel skje gjennom at bedrifter søkte om og fikk subsidierte dollar uten faktisk å importere varer, eller at varer ble solgt til svartebørspriser i Venezuela eller smuglet til Columbia.

– Statlige subsidier av bensin og basisvarer gjorde denne handelen ekstra lukrativt, samt at de økonomiske sektorene som ikke ble tilgodesett med statssubsidierte dollar presset prisene på svartebørsmarkedet opp, sier Strønen.

En omfattende svartebørsbasert valutaøkonomi vokste frem og inflasjonen økte.

– Situasjonen har blitt en ond spiral, sier Strønen.

Den venezuelanske bolivaren har kollapset helt fordi myndighetene, i desperate forsøk på å få tak i mer penger, har latt seddelpressen gå, skriver The Washington Post.

På svartebørsen har kursen falt 99,1 prosent mot amerikanske dollar siden starten av 2012, ifølge avisen.

Samtidig er landet i ferd med å gå tom for dollar, og siden Venezuela ikke selv har seddelpresse, er resultatet ironisk nok at Venezuela ikke har råd til penger.

Saken fortsetter under annonsen.

Dessuten er forskjellen mellom den statlig regulerte vekslingskursen og den svartebørsbaserte kursen stadig økende.

 <p><b>CHAVEZ:</b> Noen har laget en graffiti av tidligere president Hugo Chavez på en vegg i Caracas. Chavez gjennomførte omfattende reformer som fikk fattigdomsstatistikken på rett vei – en stund.</p>

CHAVEZ: Noen har laget en graffiti av tidligere president Hugo Chavez på en vegg i Caracas. Chavez gjennomførte omfattende reformer som fikk fattigdomsstatistikken på rett vei – en stund.

Hugo Chávez' rolle

– De sosiale og økonomiske ulikhetene i det venezuelanske samfunnet har dype historiske årsaker, men Chavez gjennomførte omfattende sosiale reformer som over flere år resulterte i at både fattigdoms- og omfordelingsstatistikken gikk rett vei, sier Strønen.

Det var blant annet Chavez' ideer om omfordelingen av landets oljeressurser som gjorde at han kom til makten i Venezuela i 1999.

I en årrekke tok store internasjonale oljeselskaper ut store mengder olje fra Venezuela, uten å betale noe tilbake til samfunnet. Det ville president Chavez ha slutt på. Han ville ha økt kontroll over oljeressursene. Under Chavez ble skattesatsene for de internasjonale selskapene hevet for å sikre mer av inntektene til eget land, og oljeinntektene ble brukt på velferdstiltak og sosiale formål.

– Andelen av budsjettet brukt på sosiale tiltak var enorm sammenlignet med tidligere regjeringer, sier Strønen.

Chavez satset sterkt på utdanning, og det ga håp om at landet på sikt skulle utvikle en mer kunnskaps- og teknologibasert økonomi og at sosiale forskjeller skulle jevnes ut.

– Jeg har drevet forskning i de fattige bydelene i Caracas siden 2005, og det er ikke tvil om at de generelle levevilkårene bedret seg betraktelig over flere år, og at folk var optimistiske, forteller Strønen.

– Men de sosiale reformene var også svært sårbare da krisen økte på, og for andre sosiale, politiske og byråkratiske problemer, sier hun.

Forverring i 2014 og 2015

Chavez satt til 2013 da han døde av sykdom.

Da tok hans foretrukne etterfølger Nicolás Maduro over.

I løpet av hans tid som sittende president har situasjonen gått fra vondt til verre i landet.

– Maduro-regjeringen har forsøkt å innføre reformer og tiltak både for å bremse den økonomiske krisen, og for å skjerme de svakest stilte delene av befolkningen, sier Strønen.

– Dessverre har det første vært feilslått og det andre utilstrekkelig, legger hun til.

 <p><b>MISTER OPPSLUTNING:</b> Venezuelas president Nicolas Maduro snakker under sin ukentlige sending "I kontakt med Maduro". Presidenten taper i popularitet blant befolkningen, også blant kjernevelgere.</p>

MISTER OPPSLUTNING: Venezuelas president Nicolas Maduro snakker under sin ukentlige sending "I kontakt med Maduro". Presidenten taper i popularitet blant befolkningen, også blant kjernevelgere.

Regjeringen blir også i økende grad kritisert for politisk sentralisering og for at korrupsjon, som alltid har vært et stort problem i Venezuela, har kommet ut av kontroll, forteller forskeren.

Også de tidligere kjernevelgerne er kritiske, og den økonomiske krisen rammer de fattige særlig hardt.

Heller ikke opposisjonen har presentert noen løsning på de økonomiske problemene.

– Samtidig foregår det et omfattende internasjonalt politisk spill rundt Venezuela som også pisker opp krisestemningen. Alt i alt er det vanskelig å spå hvordan dette vil ende, og ikke minst hvordan situasjonen i sin helhet kan stabiliseres, sier Strønen.

President Maduro og hans allierte mener Venezuelas økonomiske problemer er et resultat av økonomisk krigføring fra politiske rivaler. Regjeringen mener at det opposisjonelle næringslivet bevisst holder tilbake varer fra markedet av strategiske årsaker, og at det er en viktig årsak til krisen.

Forventet inflasjon på over 700 prosent

I begynnelsen av mai innførte president Maduro 60 dagers unntakstilstand i Venezuela.

Amerikanske etterretningskilder advarer mot fare for økonomisk og politisk uro i landet, hvor folk dør på grunn av medisinmangel hver dag, butikkene er tomme for mat og det er hyppige brudd i elektrisitetsforsyningen.

Både mat og medisiner er blant varene som Venezuela er avhengig av å importere. I de få butikkene hvor det fortsatt er litt mat, holder væpnede soldater vakt.

– Mine kilder i de fattige bydelene forteller at det nå er en daglig kamp for å få tak i nødvendige varer, forteller Strønen.

– Det finnes varer, men til svartebørspriser, og de statlige subsidierte distribusjonssystemene blir undergravd av korrupsjon.

Myndighetene har dessuten innført firedagersuke for offentlig ansatte og bestemt at klokken skulle stilles en halvtime frem, et grep som skal bidra til å spare strøm. 

Verdensbanken estimerer at inflasjonen vil gå fra 275 prosent i fjor til over 700 prosent dette året, mens Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at inflasjonen i år vil ligge på 481 prosent.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå