Vi er alle trygdemisbrukere

Fire mødre satt utenfor blokken vår og passet unger hver formiddag tidlig på nittitallet. Fire mødre, som kom vidt forskjellig ut i statens inntektslotteri.

Tove var enslig mor, pleiemedhjelper på sykehjem og jobbet vakter, så hun satt på benken de dagene hun hadde kveldsskift. Hun var aldri syk, nei hun hadde en arbeidsmoral som ville fått Kristin Clemet til å juble.

Jeg var sykmeldt denne vinteren. Jeg hadde ikke helse til mitt selvvalgt temmelig slitsomme liv. Staten plukket opp regningen ved å gi meg full lønn under sykdom.

Lisa var husmor. Kanskje hadde familien tidlig innsett at de ikke orket to fulle jobber ved siden av barna. De tok altså hele den økonomiske kostnaden selv, slik at Lisa kunne få litt slakk i livet samtidig som barna ble fulgt opp på en god måte. hun kunne jobbe svart som dagmamma ved siden av trygden

Den fjerde, Britt, var uføretrygdet. Ettersom hennes helse var omtrent som min, sånn passelig halvbra, kunne hun jobbe svart som dagmamma ved siden av trygden.

Det moralske problemet her er ikke Britt. Jeg unner henne hver krone, for hun var en hyggelig dame som tok ansvar for stort og smått i blokka vår. Nei, problemet er forholdet til Tove. Pleiemedhjelperen som alltid jobbet og aldri var sykmeldt.

Hun fikk mindre utbetalt i lønn enn Britt fikk i uføretrygd. Det er ikke så spesielt som det høres ut som. Noen tjener faktisk på å være trygdet, i forhold til å jobbe.

Diffuse lidelser som psykiske lidelser og muskel/skjelett dominerer både som sykefraværsgrunn og uføregrunn. Det er et subjektivt anliggende om man blir uføretrygdet eller ikke, ifølge en stor rapport fra Folkehelseinstituttet.

Det heter ikke lenger å være lei seg. Det heter å ha en depressiv reaksjon.

Hvem ville ikke fått en depressiv reaksjon av å være Tove? En som sto på døgnet rundt mens vi andre drakk kaffe og småskravlet på benken? Alle "Tove-er" vil etterhvert kjenne godt etter om de egentlig ikke er litt syke.

"I Norge har ikke arbeidstagerne noe incentiv til ikke å være syk. Og det koster heller ikke arbeidsgiverne mye," sier seniorøkonom Christopher Prinz i OECD, onsdagens sak om sykelønn i Aftenposten.

Det burde ikke hete sykemelding, men selvbestemt orkemelding, skrev legen Ola Nordviste til Dagsavisen nylig. Han mener vi har valgt et alt for hektisk liv, og lar sykemelding være løsningen. Forskere fra Fafo konkluderer langt på vei likt, men med andre ord.

Både Britt og jeg kom ut som vinnere i statens inntektslotteri. Men hvem er er taperne? Det er mange. Først alle Tove-ene. De som går på jobb hver dag, til tross for vondt i kroppen og ellers hva livet byr på av påkjenninger. Så alle Lisa-ene. De som velger å være hjemme, eller jobber redusert, fordi de tar ansvar for egen familie og helse.

Så er det en siste gruppe som også taper på dagens generøse velferdsordninger: De som er alvorlig syke og uføre som trenger fellesskapets støtte.

De kan bare drømme om økte ytelser når halve Norge er på trygd. Når de må sloss med både Britt og meg om pengene fra folketrygden.

Følg Ørjasæter på Facebook: www.facebook.com/lederboka.

Følg Ørjasæter på Twitter: @orjas