Villscreening på Volvat

I takt med at medisinsk teknologi blir stadig mer avansert, blir det mulig å undersøke kroppen på kryss og tvers for de sykdommene du muligens, på et eller annet tidspunkt, kunne komme til å få.

Vi snakker ikke om det fornuftige i å sjekke for de sykdommene som historisk pleier å ramme i akkurat din slekt. Nei, screening er å lete etter en bestemt sykdom som pasienten ikke har noen symptomer på overhodet.

Mammografi - bortkastet tid og penger?

I Norge får kvinner i et visst alderssegment tilbud om mammografi, en screeningtjeneste for å oppdage brystkreft. Praksisen er mer omdiskutert blant leger enn det de fleste har fått med seg.

Les for eksempel hva de legene Linn Getz og John Brodersen skriver her om screening eller denne brosjyren på norsk, ANBEFALES å lese for alle kvinner!

Dersom man screener 2000 kvinner årlig i ti år for brystkreft, så vil det redde livet til èn kvinne, mens så mange som ti vil bli feilaktig og unødvendig behandlet for brystkreft. Og 200 vil oppleve noen uker med søvløse netter på grunn av falsk alarm.

Praksisen med mammografi av friske kvinner uten symptomer er altså diskutabel. Det er ikke påvist noen effekt av screening på total dødelighet. Det er altså ikke bevist at kvinner som går til screening (som gruppe) lever lenger enn kvinner som ikke gjør det.

Volvat for hypokondere

Nå satser Volvat medisinske senter på screening av flere alvorlige sykdommer.Det kan bli et skritt videre mot et samfunn der de rike og friske har et høyt forbruk av medisinske tjenester de ikke trenger.

«Vi tilbyr screening blant annet for tykktarmskreft, føflekkreft, brystkreft og hjerte/karsykdom», sier sjeflege i Volvatgruppen Christian W. Loennecken til E24. Han merker «stadig økt fokus» på det han kaller «forebyggende tjenester».

Det betyr egentlig å la velstående hypokondere styre tjenesteutviklingen på private sykehus. At folk med mer penger enn vett kan gå jevnlig berserk i gottebutikken av medisinske tjenester.

Joda, noen vil kanskje komme til å redde livet. Kanskje det samme antall som de som overlever fordi de ikke brukte bilbelte. Livet er fullt av tilfeldigheter.

Dårlig samfunnsøkonomi

Men for pasientgruppen som helhet er det mer enn tvilsomt om dette er god bruk av tid og penger. Og for storsamfunnet er det trolig idiotisk.

For i dette markedet er det ingen grenser for hvor mye ressurser som kan sløses bort. I bladet Kapitals siste nummer er en reportasje om hvordan private, internasjonale aktører etablerer seg med helseundersøkelser I luksusklassen.

For mellom 30 000 og 120 000 kroner kan man få en full analyse av kroppens tilstand. Og vi snakker altså fortsatt om undersøkelse av friske folk, men med uhorvelig mye penger.

Parallellen til ressursbruken på kosmetisk kirurgi er åpenbar. Lise Askvik ble rammet av brystkreft, er nå ferdig behandlet og friskmeldt men må vente tre til fem år på nytt bryst.

Les Lise Askviks fortelling i Aftenposten

Hvorfor denne ventetiden? Det har kanskje sammenheng med at alle de legene som kan skjære og sy i kvinnebryst er fullt ut beskjeftiget fra før, med wannabe-fotomodeller på private klinikker.

Private er bra - men må styres

Selv er jeg en tilhenger av private medisinske tjenester, både som et supplement til det offentlige og for å løse offentlige behov, slik man har fått det til for eksempel I barnehagesektoren.

Også fastlegeordningen er et eksempel på at det offentlige får løst sine behov gjennom privat næringsdrivende, men strengt kontrollerte aktører.

Private aktører er altså bra, men de må  styres. Legene er jo utdannet på fellesskapets bekostning. Det koster om lag to millioner skattekroner å utdanne en lege.

Da bør ikke for mange av dem forsvinne, hverken til puppejusterings-fabrikker eller til meningsløs screening av rike hypokondere.

Følg Ørjasæter på Twitter og Facebook