Aksjeskolen del 2: Nordmenn vil heller investere i lotto enn i selskaper

Nordmenn elsker pengespill, men er livredd aksjer.

<p><b>LOTTO:</b> Nordmenn satser mer penger på pengespill enn i aksjer.<br/></p>

LOTTO: Nordmenn satser mer penger på pengespill enn i aksjer.

- Det er fascinerende. Nordmenn bruker vanvittig mye mer penger på lotto og tipping enn på aksjesparing. Det til tross for at pengespill gir en forventet avkastning på minus 30 prosent, mens Oslo Børs i snitt har steget rundt 10 prosent de siste 30 årene.

<p>Gunnar Torgersen</p>

Gunnar Torgersen

Det sier Gunnar Torgersen, porteføljeforvalter i Holbergfondene, til E24.

Han synes det er interessant at Ola Nordmann foretrekker å brenne heller enn å tjene penger.

- Nordmenn bruker 30 milliarder kroner i året på pengespill, noe som utgjør rundt 6000 kroner per person. Det er vanvittig mye penger! Og det som er mest interessant, er at når jeg spør personer om hvor mye de bruker på lotto eller tipping, er det ingen som vedkjenner seg å bruke så mye, sier Torgersen.

Til sammenligning kjøpte Ola Nordmann aksjefond for skarve 200 millioner kroner i 2012. I 2013 var tallet negativt.

- Tankegangen om at det er mer legitimt å investere i lotto heller enn i selskaper, er mildt sagt ganske interessant sett fra et rasjonelt ståsted, sier han videre.

MELD DEG PÅ AKSJE-NM HER!

Forvridd syn på aksjer

Da Torgersen begynte sin karriere i aksjemarkedene for over 25 år siden, begynte han å undre seg over Ola Nordmanns syn på aksjer.

- Satt på spissen trodde nordmenn at aksjer var spekulering heller enn sparing, og at kursutviklingen stort sett skulle gå sidelengs. Jeg trodde dette forvridde synet skulle endre seg over tid, men det har det ikke. 

- Det eksisterer fortsatt en enorm skepsis til aksjer blant nordmenn. Og det er trist. For mens de profesjonelle tjener gode penger på å ha eiendeler i voksende selskaper, taper Ola Nordmann terreng fordi han velger ulønnsom sparing. 

Sverige vs Norge

Forvalteren velger å trekker paralleller til Sverige.

Der er den generelle tankegangen at man, ved å eie aksjer, er med i selskapet og dets verdiskapning. Man ser på aksjer for hva det er, nemlig en eierandel i landets næringsliv.

- Svensker har på den måten i større grad vært med å bygge opp svensk økonomi, enn hva nordmenn har vært, sier han.

Daglig leder i AksjeNorge, John Peter Tollefsen, stiller seg bak resonnementet til Torgersen.

John Peter Tollefsen<br/>
John Peter Tollefsen

- For vel 10 år siden, da svenske næringslivsledere oppfordret svensker til å kjøpe aksjer i Ericsson for å redde selskapet og beholde det på svenske hender, økte antall aksjonærer i selskapet med nesten 500.000, sier Tollefsen.

- Slike holdninger tror jeg ikke du finner i Norge. Vi har nok ikke samme assosiasjon til selskaper som svensker. Vi har mer en holdning til selskapets aksje, sier han videre.

Dette beskrives også godt i statistikken.

Ifølge AksjeNorge sparer hver 12. nordmann i aksjer, mens det tilsvarende tallet for Sverige er hver 4. person.

- Nordmenn i verdensklasse

Tollefsen understreker imidlertid at den andelen av nordmenn som investerer i aksjer, kan sies å være meget dyktige.

- Et eksempel er endringen som skjedde i fondssparing for noen år siden, da vi gikk fra å ha alle aksjer i norske selskaper til å spre våre penger både nasjonalt og internasjonalt. Spør du hvor franskmenn eller amerikanere plasserer sine sparemidler, jo, så er det nettopp i Frankrike og USA. Vi nordmenn er ikke så veldig mye «dummere» enn andre, kanskje heller tvert i mot, sier han.

Lasse Ruud
Lasse Ruud

At aktive, norske aksjesparere er dyktige mener også Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening. 

- Jeg vil påstå at nordmenn de siste årene har vært i verdensklasse når det kommer til aksjesparing. Sammenlignet med amerikanere, ja til og med svensker, løste en del nordmenn spareutfordringene under finanskrisen på en ypperlig måte, sier Ruud til E24.

- Myten om at nordmenn kjøper på topp og selger på bunn er tydelig motbevist hvis man ser på sparemønsteret under og etter finanskrisen. Fra 2008 til i dag har mange nordmenn faktisk slått markedet ganske bra, sier har videre.

For etter at finanskrisens herjinger hadde pågått som verst, og Oslo Børs hadde mer enn halvert seg, begynte Ola Nordmann å plukke aksjer. Som proffer.

- Mens de institusjonelle gikk ut og sa at aksjemarkedene ikke var for amatører, dukket dyktige nordmenn opp og plukket billige aksjer. Under og etter finanskrisen økte nordmenn sine aksjeeksponering med ca 25 prosent ved å gå inn med rundt 1 milliard hver måned det påfølgende året etter bunnen. 

- Dette handlingsmønsteret kom som følge av at endel nordmenn ganske riktig har lært seg at når børsen faller mye, vil den komme tilbake igjen om noen år. Og når den kommer tilbake vil man sitte igjen med veldig god uttelling.

Han trekker paralleller til amerikanere som i frustrasjon solgte seg ut av aksjer på bunnen under finanskrisen, og svensker som var mye senere på ballen.

- Mens nordmenn gikk inn ganske aktivt allerede høsten 2008, når det blåste som verst, kom svenskene inn først april 2009. Da hadde kursen allerede steget endel igjen. 

Aksje-NM 2014

27. januar går startskuddet for Aksje-NM 2014 som varer i seks uker. For sjette år på rad vil hver påmeldte deltaker få 100.000 «lekepenger» å investere for.

Den som vinner konkurransen stikker av med en tur til Wall Street sammen med Nordnet, en pengepremie på 30.000 kroner og en VAIO Tap 11 fra Sony.

Dersom man ønsker mer enn å lære seg om aksjer får man mulighet til å konkurrere mot bransjens dyktigste, deriblant den anerkjente daytraderen Svend Egil Larsen, spareøkonom i Nordnet og meglere fra Trendtech og Prize Capital Markets.

Nytt for neste runde er at man kan etablere liga-system og dermed konkurrere direkte mot venner eller kollegaer.

Ennå ikke påmeldt? Meld deg på her.

Aksjeskolen del 3 gir mer grunnleggende informasjon om aksjer.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå