TEKNOLOGIGIGANT: Samsungs stand under teknologimessen CES i Las Vegas for noen år siden. Foto: Nan Palmero/Flickr


Artikkelen er produsert av Cloud Media i samarbeid med SKAGEN.

Sør-Korea har ifølge MIT verdens femte største eksportøkonomi, og den tredje mest sammensatte ifølge den Harvard/MIT-utviklede Economic Complexity Index (ECI).

Likevel holder de fleste utenlandske investorer en lav profil i den østasiatiske tigerøkonomien.

Det norske oljefondet har for eksempel investert kun cirka én prosent av sine 7,7 billiarder (!) kroner i Sør-Korea – langt mindre enn det har plassert i mindre økonomier som Storbritannia, Sveis og Frankrike.

– Utenlandske investorer har tradisjonelt sett på Sør-Korea som vanskelig, konstaterer Knut Harald Nilsson i SKAGEN.

Har tjent store penger

Som porteføljeforvalter for SKAGEN Kon-Tiki har han spesialisert seg i å identifisere og investere i undervurderte selskaper i vekstmarkeder.

Derfor er han langt tyngre investert inn i det sørkoreanske markedet enn de fleste andre fondsforvaltere. Faktisk utgjør aksjeposter i tre av de største koreanske konsernene Samsung Electronics, Hyundai Motors og LG Chemicals hele 17,5 prosent av SKAGEN Kon-Tikis verdi.

Mange av disse investeringene har vist seg å være rene gullgruver for fondets kunder:

  • Samsung Electronics har gitt fondet 5.5 milliarder kroner i avkastning siden kjøpstidspunktet.
  • Hyundai Motors har bidratt med 4,3 milliarder kroner i avkastning.
  • LG Chemicals har gitt 323 millioner kroner i avkastning.

Følger markedet tett

SKAGEN legger stor vekt på å følge selskapene de investerer i, tett. Det innebærer blant annet å reise til Sør-Korea for å se selskapene med selvsyn, som regel minst en gang hvert år.

Etter Knut Harald Nilssons mening er selve møtene med ledelsen ikke det eneste viktige med reisene.

– Minst like viktig med å være der fysisk, er at du snakker med folk generelt sett. Da får du en helt annen forståelse av samfunnet. Du ser arbeidsmoralen i praksis, og forstår hvordan den jevne koreaner tenker, sier Nilsson.

Han beskriver det sørkoreanske samfunnet som et beinhardt prestasjonssamfunn.

– Etter skolen kjører mange foreldrene barna sine på ekstraundervisning. Som en koreaner sa til meg da jeg spurte om han og kona ville ha barn: «Vi må vente til vi er over 40. Først må vi komme oss opp i systemet så vi kan sende barna på privatskoler.» Og det til tross for at den offentlige skolen i Sør-Korea holder svært høy kvalitet, sier han.

Generasjonsskifte

De fleste store selskapene i Sør-Korea er organisert som såkalte chaeboler, konglomerater av familiestyrte eierselskaper og underselskaper som handler med hverandre.

KJENNER SØR-KOREA: Fondsforvalter Knut Harald Nilsson i SKAGEN. Foto: SKAGEN
KJENNER SØR-KOREA: Fondsforvalter Knut Harald Nilsson i SKAGEN. Foto: SKAGEN

I disse chaebolene ligger også de viktigste grunnene til at mange investorer har vært skeptiske til sørkoreanske selskaper:

  • Chaebolene har historisk sett hatt svake prinsipper for eierskap og ledelse – såkalt corporate governance. De fleste chabollederne har blitt dømt for ulovlige transaksjoner, senest Samsung-sjefen Lee Jae-yong som ble dømt til fem års fengsel.
  • De har også hatt mye lavere utbyttegrad enn selskaper i andre land.

Knut Harald Nilsson spår at disse ulempene gradvis vil svekkes i løpet av de nærmeste årene – noe som igjen vil gi selskapene enda et oppsving på børsen.

– Sør-Koreas nye president, Moon Jae-in, er opptatt av å styrke selskapenes governance, og å beskytte minoritetsaksjonærer. Det sørkoreanske pensjonsfondet NPS trykker også på for økte utbytter til aksjonærene, sier han.

I tillegg konstaterer han at mange familiestyrte chaebolene er på vei inn et generasjonsskifte.

– Den tredje generasjonen er nå i ferd med å overta. Disse nye lederne er stort sett vestlig utdannet og har en litt annen forståelse av aksjemarkedet og corporate governance enn første- og andregenerasjonen. Så dette generasjonsskiftet vil virke positivt for markedet, analyserer han.

Et lite triks

Når SKAGENs beholdninger har hatt langt bedre avkastning enn selskapene totalt, skyldes det også delvis at fondet stort sett har kjøpt såkalte preferanseaksjer. Disse aksjene gir ikke stemmerett, og har vært brukt av familiene for å få inn investorpenger uten å gi fra seg makt.

Aksjetypen har også mindre omsetning og blir derfor sett på som lite likvide. Men som en langsiktig investor, ser ikke Nilsson dette som noen reell ulempe.

Preferanseaksjene har nemlig inntil nylig blitt solgt med svært stor rabatt – selv om de gir høyere aksjeutbytte. Rabatten har også gradvis blitt mindre, noe som har gitt fondseierne stor gevinst.

– Rabatten da vi kjøpte Hyundai, var på mellom 70 og 80 prosent. Nå er den på rundt 40. Vi tror likevel at den kommer til å bli ytterligere redusert, sier Nilsson.

– Sør-Korea er et land som satser aggressivt på teknologi, og hvor både myndighetene og nye ledere vil sørge for bedre styring av industrigigantene. Derfor tror jeg fortsatt at det er mye å hente i de beste selskapene i landet, konkluderer han.

Klikk her for å lese med om SKAGEN Kon-Tiki.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.