Artikkelen er produsert av Seneca i samarbeid med Renault

En gang mellom 1832 og 1839 skal skotten Robert Anderson ha oppfunnet verdens første elektrisk drevne bil – en ombygget hestevogn med ikke-oppladbare blybatterier. 

– Faktisk var elektrisk drift av bilene ganske så vanlig i bilens tidligere historie, forteller administrerende direktør Nils-Henrik Holmen i Renault Norge. På 1860-tallet klarer man å lade opp batterier, noe som muliggjorde en videreutvikling av elbilen som konsept og erstatning for hestetransport.

På slutten av 1890-tallet startet den første masseproduksjonen i USA, som blant annet skulle gi moderne drosjer til New Yorks befolkning.

– Da var det flere argumenter for at elbilen var å foretrekke fremfor med bensin- og dampdrevne kjøretøy, forteller Holmen.

Elbilene var utslippsfrie som i dag, i tillegg til at de ikke laget særlig mye støy. Og i motsetning til flere dampdrevne kjøretøy måtte ikke elbilene varmes opp i lang tid før bruk. Elbilene hadde heller ikke noe farlig drivstoff ombord, og ikke minst var elbilene enklere å kjøre.

– Og de var raskere. I 1899 var det første gang en bil oppnådde en hastighet på over 100 kilometer i timen. Det var en elbil, forteller Holmen.

 <p><b>ADM.DIR:</b> – Kostnadsfortrinnet til bilene med forbrenningsmotorer økte. Samtidig klarte ikke elbilene å øke rekkevidden eller redusere ladetiden, forteller Nils-Henrik Holmen i Renault Norge.</p>
ADM.DIR: – Kostnadsfortrinnet til bilene med forbrenningsmotorer økte. Samtidig klarte ikke elbilene å øke rekkevidden eller redusere ladetiden, forteller Nils-Henrik Holmen i Renault Norge.

Utkonkurreres av bensin

Men batteriene var dyre å produsere og elbilene oppnådde ikke en rekkevidde på mer enn 40 kilometer.

– Selv om levetiden ble forlenget og vekten redusert, ble aldri batteriene til elbilene gode nok for sitt bruk i konkurranse med forbrenningsmotorene, sier Holmen.

Med Henry Fords samlebåndsproduksjon av bilmodellen T-ford, så forsvant el-optimismen i personbilismens barndom.

– Kostnadsfortrinnet til bilene med forbrenningsmotorer økte. Samtidig klarte ikke elbilene å øke rekkevidden eller redusere ladetiden, sier Holmen.

Så gikk utviklingen av elbilen mer eller mindre i dvale i flere tiår.

Miljøutfordringer tvinger elbilen på banen igjen

Etter den annen verdenskrig ble det gjort forsøk i å utvikle elbilen som en konkurrent til ordinære personbiler med forbrenningsmotor, men uten særlig hell.

– Nærmere årtusenet kom miljøproblemene ved privatbiler høyere på agendaen til politikerne. Klimagassutslippene fra privatbilene er betydelig på verdensbasis, og i tillegg forurenser bensin- og dieselbiler luftkvaliteten der de kjører, sier Holm.

Men utfordringene med elbilene var de samme som de var nesten 100 år tidligere. 

Rekkevidden var ikke god nok, det var tungvint å lade og dyrt å kjøpe. For å stimulere teknologiutviklingen vedtok en rekke land gunstige ordninger og skattelettelser for investeringer og bruk av elbil.

(Saken fortsetter under bildet.)

 <p><b>ØKT BEVISSTHET:</b> Frem mot årtusenet kom miljøproblemene ved privatbiler høyere på agendaen til politikerne. </p>
ØKT BEVISSTHET: Frem mot årtusenet kom miljøproblemene ved privatbiler høyere på agendaen til politikerne. 

Det løsner: – Rekkevidden spratt opp

Utover 2000-tallet ble det gjort forholdsvis store fremskritt innen batteriteknologien. Bilprodusentene begynte å dra nytte av den positive utviklingen av såkalte litiumbatterier.

– Den teknologiske utviklingen på batterifronten resulterte i et hopp i rekkevidden, samtidig som det ble bedre muligheter for å lade og kostnadene for produksjon falt, forteller Holm.

Det kombinert med gode vilkår for kjøp og bruk fra myndighetenes sin side førte til at salget av elbiler for alvor begynte å skyte fart omtrent ti år etter tusenårsskiftet.

– I Norge tok elbilsalget av for alvor i 2011. Da kom det en rekke nye bilmodeller på plass, samtidig som de gunstige økonomiske insentivene ble flere, sier Holm.

Fremtidens elbilisme: –2016 et gjennombruddsår

– Det er utrolig vanskelig å spå. Men vi ser noen trendlinjer, svarer Renault-sjefen i Norge på spørsmålet om hvordan elbilmarkedet kommer til å se ut om 10 år.

Holmen peker på at «rekkeviddeangsten» er i ferd med å bli historie.

– 2016 ble et gjennombruddsår med tanke på rekkevidde, i hvert fall for de mindre elbilene som folk flest har råd til å kjøpe. Det har også ført til et oppsving i salget, og vi opplever en sterk etterspørsel inn i 2017, sier Holmen. 

Han viser til at Renault Zoe er den første elbilen i småbilsegmentet som har passert en rekkevidde på 400 kilometer, og at bilprodusenten han jobber for har solgt flere elbiler i Europa enn noen annen bilprodusent.

Transportøkonomisk institutt, med optimistiske forutsetninger lagt til grunn, presenterte nylig regneeksempler der 96 prosent av nybilsalget og 36 prosent av bilbestanden i Norge i 2025 er nullutslippsbiler.

– Det er nok veldig optimistisk, selv for flaggskipslandet Norge. Myndighetene vil nok fortsatt hjelpe godt til, men overordnet vil den videre utviklingen avhenge av hvor fort den teknologiske utviklingen går og hvordan prisene på produksjonen utvikler seg, avslutter Holmen.