Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med DNV GL.

Tor Jensen og Amund Ulfsnes i DNV GL sitter på en stor skatt. I nesten 30 år har alle data fra miljøundersøkelser innhentet på norsk sokkel blitt samlet inn og lagret i Norsk Olje- og gass sin miljøovervåkingdabase som driftes av DNV GLs miljøeksperter.

Nå tar de i bruk ny digitaliseringsteknologi som vil gi industrien bedre innsikt og mulighet til å gi mer presise råd når beslutninger som angår miljøet på havbunnen, skal tas.

– Miljødatabasen er et helt uvurderlig verktøy for industri og myndigheter for å beskrive utvikling i miljøtilstand og si noe om miljørisikoen som følge av offshore petroleumsvirksomhet, sier Einar Lystad, fagsjef havmiljø hos Norsk Olje og Gass.

– Den kan også bidra til å si noe om utviklingen i havområdene over tid, ved å sammenligne miljøtilstanden på de såkalte referansestasjonene (upåvirkete) over en periode på flere ti-år, sier Lystad.

Miljø i endring

DNV GL’s miljøovervåkere har en fremoverlent holdning til ny teknologi og datasmarte løsninger, og de er først og fremst opptatt av hva utviklingen betyr for hva de kan få til:

– Vi representerer et miljø som er i endring og må være villige til å forandre oss - og la en helt ny generasjon og ny type kompetanse slippe inn i fagfeltet, sier Tor Jensen, leder for miljøavdelingen i DNV GLs olje- og gass-divisjon.

Les også: Hydrogendrevne ferjer: – Dette kan være en «game changer»

– Fram til nå har vi vært tradisjonelle marinbiologer som er ute og samler miljødata. Men hva slags kompetanse vil vi trenge fremover? Vi vil ha behov for ekspertise på mange felt innen kunstig intelligens som bildegjenning, sensordata, maskinlæring og generell kompetanse på dataanalyse, sier Amund Ulfsnes.

En kombinasjon av mennesker med domenekompetanse innen marinbiologi med dataanalytikere - det er fremtiden, mener de to miljøekspertene.

(Saken fortsetter under bildet)

Fra venstre: Amund Ulfsnes og Tor Jensen i miljøavdelingen i DNV GLs olje- og gassdivisjon.
Fra venstre: Amund Ulfsnes og Tor Jensen i miljøavdelingen i DNV GLs olje- og gassdivisjon.

Kutter ventetiden

Det er liten tvil om at det får betydning for aktørene på norsk sokkel når digitaliseringen nå også inntar miljøovervåkernes domene.

– I stedet for å levere 400 siders rapporter hvert år, ser vi for oss at alle resultatene vil være tilgjengelig via et visuelt dashboard. Der kan du når som helst hente ut alle typer miljødata, oppsummerer Jensen.

Les også: Slik vil de bruke blockchain til å fortelle den sanne historien om maten vi putter i oss

– Det er effektivisering den kortsiktige gevinsten består i. Målet er på en enkel måte å dele alle miljødata for å berike kunnskapen både hos industrien, akademia, konsulenter og myndigheter.

I første omgang betyr det at alle aktører med interesser på norsk sokkel vil slippe å vente dersom de trenger informasjon om hvordan aktiviteter i olje- og gassektoren har påvirket miljøet i havet de siste 30 årene. De kan rett og slett hente detaljerte data selv når de trenger det.

Overførbar kunnskap

Både hos olje- og gassbransjen og i miljømyndighetene er man entusiastiske til hvordan NOROGs miljødatabase MOD nå gjøres tilgjengelig via webløsninger. Men kunnskapen de henter ut, kan ikke bare brukes av myndighetene eller aktører innenfor olje- og gass.

Læringen man kan hente ut fra nesten 30 år med overvåking av norsk sokkel er også overførbar til alle med aktivitet i havrommet, for eksempel innen akvakultur, men også til bruk i forskning og utvikling både privat og offentlig.

Her finnes det store mengder med resultater fra sedimentprøver, kjemikalieanalyser, artsbestemmelser og forurensingsdata.Totalt er det data fra over 5.000 steder på norsk sokkel og i databasen er det registrert over 5.000 arter.

Vil man finne ut når konsentrasjonen av av kjemikalier har vært høyest, og hvor, kan man finne det her. Når har man sett oppblomstring i enkelte krepsedyrarter som typisk øker etter et utslipp? Her finnes svaret. Og ved kjente hendelser - hvor raskt etterpå ser man normale verdier i prøvene?

– Dataene har ligget der i årevis, og har vært brukt av industrien, myndigheter og noen forskningsinstitusjoner, men det ligger et mye større potensialet i dataene, sier Ulfsnes.

Les også: Slik forandret tre minutter Benjamins karriere

Vil være fremoverlent

– Med bruk av eksempelvis maskinlæring er det potensiale for å forbedre prognoseververktøyene, basert på alle de historiske data som industrien selv har vært med på å samle inn, sier Jensen eksempelvis.

Med prognoser vil man kunne forutse hvordan miljøet blir påvirket basert på aktiviteten på oljefeltet, inklusive utslipp og uønskede hendelser.

– En økende andel av miljødataene blir registrert i sanntid via sensorer og disse kan kombineres med de historiske miljødataene. Da kan vi på en raskere og mer presis måte forutsi effektene av aktiviteten på feltene. Vi vil kunne være vesentlig mer presise i overvåkingen og for eksempel velge ut fokusområder for overvåking på en helt annen måte enn vi kan i dag, sier han.