Artikkelen er produsert av Cloud Media i samarbeid med SKAGEN.

For de aller fleste privatkunder er målet med aksjesparingen gitt: De ønsker å ha høyere kjøpekraft på et senere tidspunkt, som regel flere år frem i tid.

Da har det egentlig ingenting å si om aksjekursene går ned underveis. Det som betyr noe, er hva fondsandelene er verdt når du skal selge deg ut.

Slik fungerer imidlertid ikke folks oppfatning, konstaterer Svalestad.

– Faktisk risiko for et fond eller en aksje er vanligvis lavere etter et kursfall. Men folk flest oppfatter det motsatt. De tenker at risikoen blir større når kursene faller, sier han.

Reduserer trangen til å trå feil

Denne tankegangen blir bekreftet av SKAGENs egne oversikter over netto salg av ulike fond:

– Rett før fondet når et toppnivå, opplever vi massivt kjøp av fondsandeler. Deretter ser vi at folk selger seg ut når fondets verdi synker. Dermed kjøper folk seg inn på topp og selger seg ut på bunn, noe som er svært skadelig for den langsiktige avkastningen, sier han.

Det betyr at Svalestad må ta en annen type risiko i betraktning når han setter sammen spareprofilene i de ulike SKAGEN Select-fondene:

Han må redusere faren for at kortvarige svingninger skal gjøre kundene så nervøse at de tar valg basert på frykt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

DÅRLIG TIMING: Denne grafikken viser hvordan mange kunder kjøper seg inn like før topp - i stedet for å kjøpe på bunn. Den blå kurven viser kursutviklingen, grønne søyler viser nettokjøp av fondsandeler mens røde søyler viser nettosalg. Grafikk: SKAGEN
DÅRLIG TIMING: Denne grafikken viser hvordan mange kunder kjøper seg inn like før topp - i stedet for å kjøpe på bunn. Den blå kurven viser kursutviklingen, grønne søyler viser nettokjøp av fondsandeler mens røde søyler viser nettosalg. Grafikk: SKAGEN

Det gjør han ved å kombinere hver for seg gode fond som har komplementære kvaliteter, det vil si at fondene reagerer forskjellig på kortvarige markedssvingninger.

– Dette handler om elementær adferdspsykologi. For å tenke på kundens beste, må jeg forsøke å hindre at de selger seg ut på verst tenkelige tidspunkt, sier han.

Det aller beste rådet

Stein Svalestad anbefaler alle kunder som vil investere i aksjefond, å tenke gjennom ulike scenarier for kursutviklingen på forhånd.

– Du bør tenke gjennom hvordan du ville reagert hvis verdien falt med 50 prosent, som børsene gjorde i 2008. Hvis du kjenner et snev av ubehag ved den tanken, selv om du har lang investeringshorisont, bør du velge en annen portefølje med lavere aksjeandel, sier han.

– Tenk også gjennom hva du vil gjøre ved ulike scenarier, slik at du mentalt sett har bundet deg litt til rattet: Skal du selge deg ut, kjøpe mer, eller sitte i ro? Når du vurderer dette nå, rent teoretisk, øker det sannsynligheten for at du foretar gode valg hvis scenariet blir alvor, sier han.

Svalestads aller beste råd burde likevel være enkelt – men likevel akk så vanskelig:

– Risikoen for å ta dårlige valg blir mindre jo mindre du følger med. Så bare legg fondsandelene på kistebunnen og glem dem. Det er egentlig det beste rådet jeg kan gi, sier han.

Slik reduserer du risiko

Selv om aksjer historisk har gitt høyere avkastning enn bankinnskudd og andre spareformer, medfører all aksjehandel risiko for kurstap.

Jo lengre tidshorisont du har, jo mindre blir denne risikoen.

Det fins også andre måter for å redusere risiko:

  • Ved å opprette en spareavtale med fast månedlig innbetaling, reduserer du faren for å kjøpe deg inn på topp.
  • Du kan også kombinere aksjefond og rentefond. SKAGEN Select-fondene har henholdsvis 100, 80, 60, 30 og 15 prosent aksjeandel.

SKAGEN har også laget en enkel fondsguide for å finne risikoprofilen som passer deg. Test den ut her!

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.