Artikkelen er produsert av Cloud Media i samarbeid med SKAGEN.

Få vet mer om den norske verdipapirfondsbransjen enn Bernt Zakariassen. Da den administrerende direktøren i Verdipapirfondenes Forening (VFF) begynte i bransjen i 1998, var Kodak fortsatt blant Amerikas 100 største selskaper, og Oslo Børs’ hovedindeks lå på 160.

Selv om mye har endret seg – hovedindeksen ligger i dag på over 730, og Kodaks omsetning falt med 93 prosent fra 2005 til 2013 – har andre ting holdt seg svært stabile.

– Rundt en tredjedel av nordmenn over 18 år sparer i fond. Slik har det vært i svært mange år. Men de som sparer, sparer mer, sier han.

Beste måten å spare

Det er likevel en annen endring som får Zakariassen til å mene at nordmenn generelt har blitt smartere i fondssparingen.

Stadig flere inngår en månedlig spareavtale.

800.000 nordmenn har slike spareavtaler nå, over 20 prosent flere enn for fire år siden.

– De som sparer, har altså blitt stadig mer kompetente og proffe i sin sparing. Aksjefond er ikke lenger noe du kjøper hvis du har penger igjen når nyttårsrakettene og champagnen er kjøpt inn, konstaterer Zakariassen.

Han har en enkel forklaring på hvorfor fast, månedlig sparing er det mest fornuftige.

– Det reduserer risikoen for å kjøpe på et ugunstig tidspunkt. Aksjer og fond kan og vil svinge. Hvis du gikk inn med et høyt beløp før finanskrisen i 2008, tok det lang tid før du kom tilbake på samme nivå. Men hvis du har spart månedlig i 10 år, er sjansen for at du har hatt positiv avkastning, nær 100 prosent uansett hvilken 10-årsperiode du velger, sier han.

Forventer ny økning

I år kommer to viktige regelendringer som begge gjør fondssparing mer fordelaktig.

  • Innføringen av aksjesparekonto gjør at du kan kjøpe og selge fond uten å skatte av gevinsten, så lenge pengene forblir på kontoen. Du kan også ta ut det investerte beløpet uten å betale gevinstskatt.
  • Med de nye reglene for individuell pensjonssparing økes maksimalt årlig sparebeløp med skattefradrag fra 15.000 kroner til 40.000 kroner. Det blir også lavere skatt på utbetalingene, fordi du med de nye reglene slipper trinnskatt og trygdeavgift.

– Begge disse endringene vil trolig gjøre at flere nordmenn investerer i fond, sier Bernt Zakariassen.

Hvem bør spare?

Ifølge Zakariassen er det likevel ikke skattereglene som er hovedgrunnen til at nordmenn sparer mer i aksjefond.

Det skyldes at flere nordmenn sparer til sin egen pensjon.

– Det er i større grad pensjon som er målsettingen for dem som sparer. Det var ikke så utbredt tidligere, sier han.

– Men vi er langt unna der vi bør være. Det er et betydelig potensial for å få flere til å spare langsiktig, legger han til.

Zakariassen mener likevel ikke at alle bør ha dårlig samvittighet for ikke å spare i fond.

– Muligheten til å spare avhenger gjerne av livsfasen du er i. Jeg har også vært i livsfaser der alt jeg tjente gikk til nødvendige utgifter. Jeg vil aldri si at du skal spise bare knekkebrød for å kunne kjøpe fondsandeler. Men generelt er mitt råd dette: Kan du spare, bør du spare. Og litt er bedre enn ingenting, sier han.

Les mer om IPS i SKAGEN her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.