Noen ønsker å ha full kontroll og vite at de gjør alt rett, mens andre har et mer avslappet forhold til penger og sparing. Uansett hvilken type du er, kan det innimellom være lurt å ta en statussjekk på økonomien. Akkurat på samme måte som man jevnlig sjekker sin egen helse. 

– En slik sjekk kan være aktuell for absolutt alle, men er kanskje spesielt viktig når det skjer livshendelser som har betydning for økonomien, sier forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank.

Hun opplever at de fleste på et eller annet vis er opptatt av å ha oversikt over egen økonomi, selv om folk er forskjellige og har ulikt behov og ønske om å involvere seg.

Dette er hennes beste tips til punktene du bør gå igjennom når du tar en «økonomisk helsesjekk». 

Ekspertens sjekkliste

  • Spørsmål 1. Hva betaler du på lån og forsikring?

Små justeringer på pris på lån og forsikring kan være mye penger spart i løpet av et år. Ta en gjennomgang av dine avtaler med bank og forsikringsselskaper.

  • Spørsmål 2. Har du en tilfredsstillende bufferkonto?

En standard anbefaling er å ha 1-2 ganger månedslønn i buffer for å kunne dekke uforutsette utgifter, men beløpet bør tilpasses hver enkelt husholdnings situasjon.

– Å ha et beløp tilgjengelig for uforutsette utgifter er en stor trygghet, og det gjør også at man slipper å ty til lån eller kredittkort for å løse slike situasjoner, sier Motzfeldt.

  • Spørsmål 3. Er pensjonssparingen din på riktig kurs?

Sparer du ikke selv til pensjon ennå, bør du begynne så snart som mulig, råder forbrukerøkonomen. Sannheten er at det vil innebære et svært stort fall i inntekten hvis man tenker at man skal klare seg med det man får fra staten og arbeidsgivers sparing. I en fersk undersøkelse utført av You Gov for Danske Bank svarer kun 37 prosent at de sparer til pensjon. Samtidig svarer 22 prosent at de bekymrer seg for sin fremtidige økonomi som pensjonist. De fleste mener også at man bør starte å spare mellom 20-40 år, hele 65 prosent av de spurte mener dette er riktig tidspunkt for å starte. 

 Hvis du allerede sparer til pensjon, handler statussjekken om å få mest mulig ut av sparingen. Da ser man både på sparebeløpet og risikoen, som begge skal være tilpasset din alder. Tommelfingerregelen her er at jo tidligere du starter å spare, desto mindre behøver du å sette av hver måned. Risikoen følger motsatt logikk - jo yngre du er, jo større risiko bør du ta i sparingen. Når det nærmer seg pensjonsalder og du snart skal ta ut pengene, skal risikoen jevnt og trutt bli mindre.

  • Spørsmål 4. Har du et sikkerhetsnett?

De aller fleste har behov for å sikre egen inntekt i tilfelle uførhet og gjenlevende dersom en skulle falle fra. For nyetablerte og nybakte foreldre, er det spesielt viktig for å kunne dekke ofte store utgifter og høye lån. Er du singel er det viktig å sikre egen inntekt. Husk også å skrive samboerkontrakt og andre viktige avtaler som testament og ektepakt.

  • Spørsmål 5. Sparer du til barna dine?

Mange med en sunn økonomi har store muligheter til å starte barnesparing i fond. Den formidable rentes rente-effekten dette vil gi for barna den dagen de trenger pengene, vil for mange kunne bety muligheten til å kjøpe seg bolig eller leve ut andre drømmer i fremtiden. Dette er den samme effekten som gjør at jo tidligere du starter pensjonssparing til deg selv, desto mindre behøver du å spare hver måned. Lurer du på hvordan rentes rente-effekten egentlig fungerer? Les denne artikkelen.

  • Spørsmål 6. Har du oversikt over pengestrømmen?

Det siste tipset Motzfeldt fremhever, er å sette seg ned og skaffe seg oversikt og orden i husholdningens daglige økonomi. 

– En felles konto der alle felles regninger trekkes fra er en god måte å holde oversikt over faste og variable utgifter, sier Motzfeldt. Slik holder man orden på at utgifter deles på den måten man er enig om, og det bidrar også til større bevissthet rundt hva familien bruker penger på - og hvor man eventuelt kan stramme inn når det behøves. Forbrukerøkonomen ser også at de som har best oversikt over lommeboka, i mindre grad går i fellen og benytter seg av dyre forbrukslån og lignende.

– De ryddigste kundene våre har ikke forbrukslån eller unødvendig kredittkortgjeld, de sparer til pensjon og til barna, har fylt opp bufferkontoen og har de nødvendige personforsikringene, oppsummerer Motzfeldt.

– I tillegg har de god oversikt over egen eller familiens økonomi, og har struktur på kontoene sine - i form av for eksempel en felles regningskonto til faste utgifter eller dagligvareinnkjøp, utdyper hun.

Les mer på danskebank.no/akademikernepluss