Artikkelen er produsert av Seneca i samarbeid med DNV GL

Når Statoil sitt Hywind-prosjekt utenfor kysten av Skottland installeres i 2017 gir det et bilde av transformasjonen i verdens bruk av energiressurser.

– Det er spesielt motiverende å jobbe med fornybar når vi virkelig ser konturene av en ny og grønnere fremtid for energibransjen. Med en så markant vekst i bransjen og utvikling innen teknologien som vi har i dag er det ikke tvil om at fornybare kilder snart blir en vesentlig del av verdens energiforsyning, fremholder Emilie Brackman.

Hun er sivilingeniør og konsulent i DNV GL, der hun jobber i et team som har spesialisert seg på flytende vindkraft. Selskapet har arbeidet tett med Statoil om deres vindpark utenfor kysten av Skottland.

– Spesielt for prosjektet og generelt for flytende vind er at man drar på gammel kunnskap fra olje – og gassnæringen, og bruker den i en helt ny bransje, forteller ingeniøren. 

– Krever flere ulike disipliner

Statoil sitt Hywind-prosjekt i Skottland innebærer at det skal bygges fem vindturbiner a 6 megawatt som vil kunne gi strøm til så mange som 20.000 hjem. Pilotparken vil dekke et område på om lag fire kvadratkilometer, med et vanndyp på opptil 120 meter.

– Strukturen er flytende og kan derfor installeres på store vanndyp. For å spare kostnader er det dessuten ønskelig å ha så små strukturer som mulig, som samtidig tåler naturkreftene ute på havet, forklarer Brackman.

DNV GL har bistått Statoil i deres prosjektutvikling over flere år, ved å gjøre uavhengig verifikasjon av prosjektet. Ressurser fra flere fagdisipliner i det globale teknologikonsernet har bidratt.

– Verifikasjonsprosjektet har blitt ledet fra avdelingen for fornybar energi, med hjelp fra flere eksperter innenfor olje- og gassdivisjonen for forankringsanalyser og struktur, forteller hun videre.

Den flytende vindparken installeres i løpet av sommeren og vil være i drift innen 2018. 

Egen standard for vindkraft

En flytende konstruksjon med 250 meter fra topp til bunn kan by på utfordringer når naturkreftene utspiller seg på havet.

– Gjennom DNV GLs uavhengige verifikasjon og analyser går vi igjennom tekniske aspekter og gjør egne sjekker mot vår standard for flytende vind, for å se at strukturen er sikker, forteller Brackman.

DNV GL var det første klassifiseringsselskapet som kom med egen standard for flytende vind, i 2013.

– Teknologien for flytende vind er ny og vi er nødt til å være proaktive og ha gode retningslinjer for å tilrettelegge for videre utvikling. Statoil fortjener også stor honnør for å ta en internasjonal lederrolle i denne utviklingen gjennom Hywind-prosjektet, påpeker hun videre.

 <p><b>MENINGSFULLT:</b> – Det er spesielt motiverende å jobbe med fornybar når vi virkelig ser konturene av en ny og grønnere fremtid for energibransjen, forteller sivilingeniør Emilie Brackman i DNV GL.</p>
MENINGSFULLT: – Det er spesielt motiverende å jobbe med fornybar når vi virkelig ser konturene av en ny og grønnere fremtid for energibransjen, forteller sivilingeniør Emilie Brackman i DNV GL.

– Enorme muligheter

Det finnes flere teknologikonsepter for flytende vind. Avhengig av konsept, vil konstruksjoner kunne monteres på alt fra 50 til 700 meters dyp. Teknologien egner seg derfor for land med store havdyp rett utenfor kysten.

– Med bunnfaste turbiner er havvindproduksjonen optimal for havdyp på under 20 til 50 meter. Med flytende turbiner vil det være mulig å utvide til områder med store havdyp flere steder i verden. Dette gir tilgang til nye områder med gode vindressurser som kan få stor betydning for fremtidens energikilder, avslutter Brackman.