Vi drikker fremdeles vann fra rør som ble lagt i bakken da kongen var svensk: – Vi må handle før det er for sent

Eldgamle, lekke og utdaterte vannledninger er det som transporterer drikkevannet til nordmenn flest. Nå roper ekspertene varsku: Vannsikkerheten i landet er en potensiell katastrofe.

PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR ASPLAN VIAK


Liv Kari Skudal Hansteen er administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF, og har god oversikt over Norges vedlikeholdsbehov. Nå slår hun alarm om tilstanden til dagens vannrør.

– Vannet er i utgangspunktet hygienisk trygt. Utfordringene er derimot at rørene våre er gamle, utette og skriker etter vedlikehold. I tillegg mangler en million nordmenn alternativ vannforsyning. Det betyr at om noe skulle skje med deres drikkevannskilde, vil de stå uten vann. Vi er bekymret over situasjonen. Det er derfor viktig å snu den negative utviklingen og få til en positiv endring, sier Hansteen.

20180502_125814.jpg

Kloakk i drikkevannet: Disse felleskummene blir brukt i mange kommuner. Her går kloakk og drikkevannsledning gjennom samme kum. I dette tilfellet er avløpsrøret ødelagt. Utettheter i drikkevannsledningen vil kunne gi innsug av kloakk direkte i drikkevannet. Denne kummen ble utbedret av Asplan Viak i fjor.

Foto: Asplan Viak

En av ekspertene som jobber med å utbedre disse manglene er Kristian Ohr. Han jobber som avdelingsleder for Vann og miljø-avdelingen til Asplan Viak, og sier han blir skremt av hvor dårlig rustet Norge virker å være.

– Vannsikkerheten i landet er en stor bekymring. Det har vært altfor lite bevissthet rundt dette hos folk flest, og dermed også hos politikerne. Alle tar for gitt at disse tingene er på stell, men det er de ikke, sier Ohr.

I mange år har Asplan Viak vært blant landets fremste eksperter på blant annet vann og avløp. Hver eneste dag arbeider de for at det norske folk skal ha rent vann i springen.

Hun mener politikerne i landet må handle .

– Tidligere i år kom vi med en tilstandsrapport om Norges vannforsyning og avløpsanlegg. Den viser at vi har et etterslep på 220 milliarder kroner på vannforsyningen, og 170 milliarder kroner på avløpsanleggene. Manglende vedlikehold er som en snøball. Fortsetter kommunene som før «baller» bare kostnadene på seg. Det er dårlig samfunnsøkonomi. Det er derfor bedre å være «føre- var» enn «etter- snar», påpeker Hansteen.



– Vi jobber på spreng for å spise innpå det enorme etterslepet, men så lenge problematikken ikke blir prioritert av landets politikere er det ikke så mye vi kan gjøre. Fortsetter vedlikeholdsarbeidet i det tempoet vi jobber nå vil etterslepet bare øke og øke i årene som kommer, sier Ohr.

  • LES OGSÅ: Asplan Viak ansetter: – Skal løse problemer vi ennå ikke har hørt om.

Rør fra da kongen var svensk

Vann- og avløpsrørene i Norge er altså gamle. Veldig gamle. Aftenposten skrev i sommer at 269 kilometer med vannforsyning kommer i vannledninger som er eldre enn 110 år.

– Noen av rørene vi bruker i dag ble lagt i bakken mens kongen het Oscar II. Og mange av disse rørene er faktisk bedre enn de som ble installert på 70-tallet. Ikke bare har vedlikeholdet i lang tid gått for tregt, mye av det som har blitt gjort holder ikke mål, sier Ohr.

Kristian Ohr.jpg

– Vannsikkerheten i landet er en stor bekymring, sier Kristian Ohr, avdelingsleder for Vann og miljø-avdelingen til Asplan Viak.

Foto: Asplan Viak

Dette er Asplan Viak

· Asplan Viak er et av Norges ledende rådgivningsselskap innen plan, - arkitektur og ingeniørfag. I om lag 60 år har selskapet bidratt til samfunnsutviklingen gjennom tverrfaglig rådgivning til offentlige og private oppdragsgivere. · Selskapet er landsdekkende og er lokalisert på 31 kontorer fra Tromsø til Kristiansand, med hovedkontor i Sandvika. · Rådgivningsselskapet er heleid av Stiftelsen Asplan. Eierformen skal sikre at ingen særinteresser skal påvirke selskapets bidrag til samfunnsutviklingen og trygge arbeidsplassene til medarbeiderne. · I 2018 hadde selskapet en omsetning på 1. 238 mill kroner og en egenkapital på 272 mill kroner. · Asplan Viak er i sterk vekst og ansatte i 2018 om lag 200 nye medarbeidere gjennom organisk vekst og oppkjøp. · Selskapet er organisert i to divisjoner: Plan og Arkitektur og Bygg og Infrastruktur. · Asplan Viak er medlem av FNs Global Compact - verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Det betyr at vi forplikter oss til å gjøre vårt aller ytterste for å drive vår egen virksomhet og våre prosjekter i tråd med FNs bærekraftsmål. · Vår misjon er at vi skal forme samfunnet gjennom å se mennesket.

Les mer om Asplan Viak

RIF er enige i at standarden på norske rør er for dårlig.

– En tredjedel av det rene vannet vi produserer i Norge lekker ut før det når frem til forbrukeren. Sammenliknet med resten av Europa er dette skyhøyt. I Sverige ligger tallet på 15%, mens Danmark er nede på 6%. Vi håndterer situasjonen dårlig, sier Hansteen.

Klikk på sirklene under for å se hvordan Asplan Viak jobber med de ulike bærekraftelementene

Sosiale forhold

Økonomi

Klima og miljø

Asplan Viak

– Løsningen ligger hos rådgiverne

En av utfordringene med utbedring av vann- og avløpssystemene våre stammer fra samfunnsstrukturen vår. Selv om vann er et grunnleggende, menneskelig behov, er det opp til hver enkelt kommune selv å prioritere oppgradering av vannrør og vannbehandling. Hansteen sier ordningen er problematisk.

– Det vi ser er at det er veldig ulik kompetanse i de forskjellige kommunene hva gjelder vann og avløp. Det finnes ikke et enkelt departement eller direktorat som har det overordnede ansvaret. Dette fører til manglende oppfølging og fokus fra sentrale myndigheter. Når behovet for oppgradering og vedlikehold er stort, er det viktig at kommunene etterspør kompetanse og ber om råd fra de som kjenner “beste praksis”.

– Å bruke offentlig anskaffelser for å få de beste løsningene, er derfor nøkkelen. RIF- firmaene jobber på tvers av kommunegrensene, og fungerer som viktige kompetansebærere i samfunnet. Rådgiverne kan bidra med innovative og kostnadseffektive løsninger som bidrar til at anleggene har bedre kvalitet og holder lengre. Digitalisering og ny teknologi vil være sentralt for å få ned drifts- og vedlikeholdskostnadene. Kompetansen til rådgiverne om de beste løsningen er derfor uvurderlig, sier hun.










Liv Kari Skudal Hansteen.jpg

– Løsningen ligger hos rådgiverne. Det sier Liv Kari Skudal Hansteen, leder for Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Foto: RIF

Et av selskapene som sitter på denne kompetansen er Asplan Viak.

– Vi sitter på enormt mye kompetanse om vann og avløp, og har noen av landets fremste eksperter på området. Med 31 kontorer i Norge, helt fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, henter vi inn ny kunnskap på feltet hver eneste dag, sier han.

Han forteller at Asplan Viak er klare til å forbedre det norske vann- og avløpsnettet, men er redd det må en krise til for å få fortgang i prosessen.

– Vi merket det da krisen ble et faktum i Askøy. Saken fikk mye omtale i media, og flere kommuner innførte tiltak for å sikre at drikkevannet deres var rent. Jeg håper politikerne i norske kommuner forstår alvoret nå, og at det ikke må enda større kriser til før helt nødvendige investeringer gjøres. Fokuset bør dreies bort fra lavest mulig VA-gebyrer og over på god nok kvalitet og sikkerhet, avslutter Ohr.

Om artiklene fra Brand Studio

Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.
Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.


© Copyright Brand Studio