– Regnmengdene øker og vil fortsette å gjøre det i fremtiden. Med den kunnskapen kan vi ikke fortsette som før, men tilpasse oss til situasjonen, sier overvannsekspert Phan Åge Haugård (27).

Han jobber med å gjøre byer bedre i stand til å håndtere store vannmengder i et av verdens ledende rådgivende ingeniørselskaper. COWI jobber med klimatilpasning i byer over hele landet, blant annet for Oslo, Stavanger og Tromsø.

Blant oppdragsgiverne til COWI finnes blant annet Bymiljøetaten i Oslo kommune, Vestfold fylkeskommune, Miljødirektoratet og Statens vegvesen. 

– Klimaendringene gir større og flere oversvømmelser i byene. Min oppgave er å hjelpe bysamfunn å unngå situasjonene der for mye vann fører til at trafikken stopper opp og bygninger blir skadet, sier han.  

Vi møter sivilingeniøren ved Akerselva, et vassdrag i hovedstaden som frem til 1970-tallet var svært forurenset etter 150 år med industri- og kloakkutslipp. 

Uthevet sitat Id modo salutandi cum, ut libris dissentiunt vix. Tantas vivendo id has. Ridens aeterno dissentiunt duo ea, at vivendo indoctum expetenda nec, animal civibus id eam. Ei paulo eirmod platonem vel, odio honestatis mel ut, nisl possit facete ius te.

Hva skjer egentlig med regnet i byen?

Et av tiltakene mot store mengder regnvann er sluk. Et sluk som du ser på gaten og som fungerer som første sluse inn til det som heter overvannsnettet – som er ett av tre ledningsnett under bakken for ulike typer vann. 

– Grovt sett kan du si at det er ett ledningsnett som frakter overvann fra nedbør, et annet ledningsnett som tar med seg avløpsvann og et tredje som sørger for vannforsyningen. 

– Et rør hver til regnet, toalettet og dusjen om du vil, forklarer Haugård. 

I tillegg til ledningsnettet er det konstruert såkalte overløp i byene. Det vil si at når ledningsnettet blir overbelastet på grunn av store regnskyll, så finner regnvannet veien til bekker og vassdrag. 

– I Oslo er det for eksempel mange overløp som leder hit, opplyser Haugård og peker på vannet som fosser.

Stengt på Sørenga etter store regnskyll 

Ofte ledes overvannet ned i det samme ledningsnettet som avløpsvannet, som vil si at regnvann og kloakk blandes. Det var slik de bygget ledningsnett i gamle dager. Ved overbelastning vil dermed det forurensede vannet til slutt finne veien til sjøen, etter å ha strømmet gjennom elver og bekker. 

– Det er dette som skjer i hovedstaden når avisene skriver at du ikke skal bade på Sørenga etter det har vært store regnskyll, forklarer Haugård. 

I tillegg kan vannet bringe med seg miljøgifter, som for eksempel mikroplast fra veibanen og avfallsstoffer fra industrielle virksomheter.

– Dagens infrastruktur for overvann er ikke laget for morgendagens styrtregn, sier Haugård.

Sivilingeniøren beskriver miljøutfordringen og forklarer at de negative konsekvensene er vesentlige. 

– I verste fall gå utover fiskebestanden i fjordene. I ytterste fall kan rekreasjonsområder gå tapt, fordi det blir for stor konsentrasjon av miljøgifter til at folk bør bade der i fremtiden. 

Når en bevaringsverdig park fungerer som vannmagasin 

Sommeren 2011 opplevde København et ekstremt 100-årsregn. Under ekstremværet ble det målt nesten 100 millimeter nedbør på bare 60 minutter. Skadene ble estimert til å være nesten en milliard dollar.

– Hendelsen ble en oppvåkning for danske kommuner. Myndighetene kunne ikke bare fortsette som før. Det ble helt åpenbart at klimaendringer forårsaket nye utfordringer som kommunene måtte håndtere, sier Haugård. 

Et eksempel der COWI bistår myndighetene innen redesign av byer for overvannshåndtering er fornyelsen av Enghaveparken i nettopp København. Prosjektet som startet i 2014 muliggjør at den bevaringsverdige parken midt i den danske hovedstaden vil få plass til enorme mengder vann. 

– Poenget er å holde vannet tilbake så lenge som mulig. I stedet for å lede vannet vekk fra bydelen via underjordiske kloakker forsinker nå parken store mengder regnvann ved hjelp av diker, sluser og fordypninger før det ledes videre til sjøen, forklarer Haugård. 

Enghaveparken er bare ett av mange prosjekter der COWI bistår med sin faglige ekspertise. Flere av Norges største kommuner har også hyret selskapet for bedre klimatilpasning. 

Og det er helt nødvendig, skal vi tro aktørene som betaler når det ikke er gjort tiltak. 

Når en bevaringsverdig park fungerer som vannmagasin 

Sommeren 2011 opplevde København et ekstremt 100-årsregn. Under ekstremværet ble det målt nesten 100 millimeter nedbør på bare 60 minutter. Skadene ble estimert til å være nesten en milliard dollar.

– Hendelsen ble en oppvåkning for danske kommuner. Myndighetene kunne ikke bare fortsette som før. Det ble helt åpenbart at klimaendringer forårsaket nye utfordringer som kommunene måtte håndtere, sier Haugård. 

Et eksempel der COWI bistår myndighetene innen redesign av byer for overvannshåndtering er fornyelsen av Enghavsparken i nettopp København. Prosjektet som startet i 2014 muliggjør at den bevaringsverdige parken midt i den danske hovedstaden vil få plass til enorme mengder vann. 

Viktige tiltak

– Poenget er å holde vannet tilbake så lenge som mulig. I stedet for å lede vannet vekk fra bydelen via underjordiske kloakker forsinker nå parken store mengder regnvann ved hjelp av diker, sluser og fordypninger før det ledes videre til sjøen, forklarer Haugård. 

Enghavsparken er bare ett av mange prosjekter der COWI bistår med sin faglige ekspertise. Flere av Norges største kommuner har også hyret selskapet for bedre klimatilpasning. 

Og det er helt nødvendig, skal vi tro aktørene som betaler når det ikke er gjort tiltak. 

Forsikringsselskap: – Kostnadene til skader etter overvann galopperer

Informasjonsdirektør Jon Berge i forsikringsselskapet If pynter ikke på sannheten når han skal fortelle om utbetalinger som følge av skader etter for mye vann har trengt inn i bygninger og annen infrastruktur.

– Du kan si vi håper slike som COWI får mer å gjøre. Jobben som gjøres for å hindre overvannsskader, er svært verdifull for samfunnet. Kostnadene til skader etter overvann galopperer, forteller han.

Berge forklarer at det er i forsikringsbransjens interesse at beslutningstagere i det offentlige får økt informasjon om skadene som kan oppstå. 

– Forsikring mot overvann og styrtregn går på den enkelte huseier. Den enkelte kan gjøre litt selv, men myndighetene har et stort ansvar for å sørge for at folks hjem tåler ekstremregn, sier Berge. 

En krone investert i overvannshåndtering gir 25 kroner i gevinst 

Haugård, som ble kåret til årets talent i ingeniørbransjen i 2019, har brukt mye tid på å fordype seg i overvann og klimatilpasning. Han har analysert hva samfunnet kan tjene på bedre overvannshåndtering.  

– Generelt er oppsiden ved å unngå kostnader mye større enn nedsiden ved å betale dem. Vi merker myndighetene virkelig begynner å ta dette på alvor, sier han og nevner Oslo kommune som et eksempel.  

Et av funnene til Haugård for et konkret prosjekt i Oslo var at hver krone investert i håndtering av overvann sparer 25 kroner, der gevinsten kommer fra skader som ikke oppstår.

– Jeg håper slike tall vil vise myndigheter at det er verdt å investere i overvannshåndtering. Det er også av stor verdi for både privatpersoner og næringslivet.

Haugård retter igjen blikket mot fossefallet i Akerselva. 

– Og ikke minst miljøet.

Lytt til COWIs podcast «Fortsette som før?» om bærekraft

I denne podkasten ser COWI på to viktige tiltak for å gjøre fremtiden bærekraftig: overgangen fra fossil energi til ren strøm og å fase ut privatbiler fra byene våre.