Journalistene og redaksjonene i Schibsteds medier har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.
Schibsted Partnerstudio
©2021 Schibsted | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)ROSER MENY: Miljøfyrtårn-leder Ann-Kristin Ytreberg er full av lovord om hvordan matbutikken jobber for å kutte matsvinn.
Beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene.
Matsvinn er altså problematisk. Det fører til unødvendige klimautslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling av mat.
Meny har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy har dagligvarekjeden levert et resultat med langt mindre matsvinn enn tidligere.
Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i Meny, trekker frem de største årsakene til at mat kastes:
Det skyldes dårlig kvalitet eller at maten har for kort tid igjen av holdbarheten til at kunder vil kjøpe produktene.
For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset og merket med egne etiketter.
Les også: Slik kan din bedrift bli et sertifisert Miljøfyrtårn
Meny selger varer med kort utløpsdato til redusert pris. Foto: www.meny.no
Det første tiltaket kom på plass helt tilbake i 2012, og er etterfulgt av flere nye tiltak ute i butikkene. Blant annet disse:
> «Omplassert» frukt og grønt, en ordning der man åpner pakker med flere produkter og pakker om de som er bra. En sekspakning med epler der bare ett eple er dårlig, pakkes om, og de eplene som er fremdeles er gode, beholdes. Slik kastes bare det som er blitt dårlig – ikke hele pakninger.
> Gårsdagens brød selges rimelig. Dersom brødet uansett skal toastes, er gårsdagens brød like bra som dagens. Det verdsetter mange kunder.
> Dagens småbakst selges billig før stengetid.
> Mat som ikke kan selges neste dag, blir lagt ut for salg gjennom appen TooGoodToGo.
> Overskuddsmat gis til veldedige organisasjoner.
– Alle disse tiltakene er godt mottatt av Meny sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter, sier Gløersen, og fortsetter:
– Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i Meny med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.
VIS MER
Meny har kontinuerlig forbedret seg i sine miljøtiltak, og i dag rapporterer Meny-butikkene sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn.
I sist rapport kunne dagligvarekjeden klappe seg på skulderen over et bedre resultat enn noen gang før. Meny kaster hele 24 prosent mindre mat sammenlignet med tallene fra 2015.
– Mange er kanskje bevisste på at biler forårsaker klimagassutslipp, men det er ikke sikkert alle er klare over hvilken miljøpåvirkning det har at vi kaster mat, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
– Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer cirka en fjerdedel av utslippene fra transportbilene i Norge. Det setter det hele i perspektiv. Matsvinntallene må ned, og vi er utrolig stolte over å kunne hjelpe Meny til å kaste mindre mat, fortsetter hun.
Måleverktøyene til Miljøfyrtårn gjør det enklere for virksomheter å holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, og gjør målene lettere å realisere. Etter at Meny har levert klima- og miljørapporten, får hver butikk en statistikk som viser utviklingen over tid.
– Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Gløersen i Meny.
Les også: Jernia gjør varehandelen mer bærekraftig - og øker salget
Meny er godt på vei mot å nå målene sine! Foto: www.meny.no
Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.
Et tiltak som testes, er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så delt ut av Matsentralen.
– Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder, sier Gløersen, og avslutter:
– Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis Meny skal nå målet for 2025, som er å redusere mengden mat som kastes med 50 prosent, målt mot tall fra 2015. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig.