Slik vil hun revolusjonere klimaversting-industrien

Visste du at klesindustrien globalt har et større utslipp enn internasjonal flytrafikk og sjøfart til sammen? Eller at hver nordmenn i snitt har 359 plagg i klesskapet, og at hvert femte av disse sjelden eller aldri blir brukt? 

Denne forbrukervanen ønsker startupen Fjong, som har fått hjelp til finansiering av Nordea, å gjøre noe med.

– Nordeas støtte har vært kjempeviktig. At de er så startup-vennlige med et fokus på bærekraft, tror jeg er veldig viktig. Ikke bare fra et etisk perspektiv, men også med tanke på Norge og vår økonomi. Vi må komme oss videre fra den oljebaserte økonomien, sier Fjong-gründer Sigrun Syverud. 

– Nesten fullstendig stopp med innkjøp av nye klær

Konseptet til Fjong går ut på at man leier klær til spesielle anledninger eller har et abonnement på hverdagsklær som lar deg rullere på klærne i skapet. For dette ble Syverud kåret til Årets kvinnelige gründer av Innovasjon Norge i 2019.

– Det er en enorm sløsing, og det handler ikke bare om klærne som blir liggende ubrukt, men også om de som aldri når sluttkunden fordi butikkene ikke får solgt dem. I samfunnet er det en forventing om at man skal ha variasjon i klesskapet, men hva om man slapp å kjøpe og eie alt selv og likevel fikk tilgang til klærne når man trengte dem? Vi må endre atferden til folk, og vi ser også at det faktisk skjer med abonnentene våre, sier Syverud, og forklarer at flere av dem rapporterer om nesten fullstendig stopp med innkjøp av nye klær.

– Det er mange som ønsker å konsumere klær bærekraftig, men fortsatt ha en viss variasjon. Målet er å få folk til å innse at man ikke trenger å eie så mye, så lenge man har enkel tilgang på plagg og tilbehør, fortsetter hun.

Les mer: Banebrytende produkt skal gjøre klesbransjen grønnere

Fjong har holdt det gående siden 2017, men det er ikke slik at en revolusjon skjer over natten. Et pågående forskningsprosjekt i samarbeid med Forskningsrådet og BI viser at den største barrieren ligger i å gjøre det så lett som mulig for forbrukeren.

– Det handler om å gjøre brukeropplevelsen så sømløs som mulig, alt fra henting og levering av klær til opplevelsen på nettsidene våre. Vi har bygget en egen søkemotor og jobber med samarbeidspartnere om å utvikle avanserte algoritmer som gjør at plaggene som vises til den enkelte kunde skal være så relevante som mulig. Data-analysene er vårt store fortrinn, sier Syverud.

Vil utenlands

For selv om Fjong høres ut som en klesbedrift, er det i realiteten en teknologi-bedrift. Dataen de sitter på og måten de behandles på, er det som kan sørge for at bedriften virkelig tar av, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. 

Det er dit Syverud vil.

– Vi hadde håpet å være der i løpet av 2020, men ting er blitt forsinket på grunn av corona-pandemien. Vi må se det litt an, men vi har rigget oss for det og bygget en plattform som kan skaleres internasjonalt, sier hun.

Få kvinner i toppen

Randi Marjamaa, leder av Personal Banking i Nordea i Norge, er blant de som ønsker å sette ekstra fokus på kvinner i topp-posisjoner, slik Sigrun Syverud er i Fjong.

Under SHE-konferansen (se faktaboks) i mars, Europas største av sitt slag, snakket hun om likestilling og mangfold i finansverden.

– Hvorfor er det så viktig å snakke om likestilling og mangfold i 2021? 

– Det er fortsatt slik at kvinner tar for lite grep på økonomien, både når det kommer til egen økonomi, der de ofte lener seg på partneren, men også i selskaper. Det er en veldig skjev balanse med veldig få kvinner i toppen.

Tallene viser at hun har rett, for ifølge COREs Topplederbarometer for 2020 er den øverste lederen nesten alltid en mann:

14 prosent av de administrerende direktørene er kvinner, og for styreledere er tallet enda lavere: elleve.

I toppledergrupper og styrer er tallet noe høyere igjen, men med henholdsvis 25 og 29 prosent kvinner er det fortsatt et stykke igjen til likestilling.

– Fokuset på diversifisering og mangfold er utrolig viktig, for et selskap må representere befolkningen for å kunne betjene markedet. De forskjellige erfaringene bidrar til mer kreativitet, flere aspekter og mer givende diskusjoner, og dette gjør at man treffer bedre beslutninger, er Marjamaas klare tale.

– Endring på vei

Nordea-kollega Thina Saltvedt, sjefanalytiker for Sustainable Finance, er enig.

– Det handler om at vi må ha de beste hodene for ta de beste valgene, og da holder det ikke at de som tar beslutningene tilhører 50 prosent av befolkningen. Vi har visst det i 20-30 år, men ikke agert på det før nå. Det er jo merkelig, sier Saltvedt.

Initiativ som SHE, som ansvarliggjør og bevisstgjør gjennom konferanse og indeks, er viktig for å skape endring, ifølge både Marjamaa og Saltvedt. 

– Det er viktig med den jevne synligheten, at det diskuteres og blir satt fokus på. Det gjør at man reflekterer, sier Marjamaa. 

– Jeg har merket en stor forskjell på kort tid, bare de siste tre-fire årene. Vi ser at det er en endring på vei, også at vi internt får flere og flere kvinner i topposisjoner. Det er inspirerende, sier hun.