Verdensledende industri med historie og hårete miljømål

Vemork kraftstasjon.
Foto: Norsk Industriarbeidermuseum.

Norges største industrimagnater skapte historie mellom fossene i Telemark. Det var mineralgjødsel som bygde næringsarven og Norges nest største selskap. I dag har regionen verdensledende bedrifter, unik kompetanse og industrikultur.

PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR POWERED BY TELEMARK

Direktør for forretningsutvikling på Herøya industripark, Gard Madsen.
Foto: Tom Riis/Herøya Industripark AS

Gard Madsen.jpg

I grenlandsregionen i Telemark finnes Norges tetteste konsentrasjon av prosessindustri. Det er en industriregion med en stolt historie som strekker seg over 100 år tilbake i tid. Telemark er også industrifylket som i løpet av de neste 20 årene skal bli klimanøytrale.

Vi har så absolutt historien med oss, kulturen og erfaringen og måten ting gjøres på. Historie er bra, hvis man klarer å bruke den til noe positivt, og det jobber vi hele tiden med, sier Gard Madsen.

Han er direktør for forretningsutvikling på Herøya Industripark AS. Industriparken i Porsgrunn er en av Nord-Europas ledende. Her jobber omtrent 2500 ansatte i 80 virksomheter som til sammen omsetter for over 13 milliarder kroner årlig.

I løpet av de siste 40 årene har det, gjennom samarbeid med industri og myndigheter, vært jobbet systematisk og kontinuerlige med miljøforbedringer. Spesielt har det blitt gjort en formidabel jobb de siste 10-15 årene.  

Nå tar prosessindustrien et viktig steg videre. Gjennom blant annet industriklyngen Industrial Green Tech, er målet for regionen å bli klimanøytral i 2040. Da vil landet største industriregion være 10 år tidligere ute enn nasjonen Norge.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er selv oppvokst i Porsgrunn, og kjenner industrikulturen i hjembyen godt. Både som lokalpolitiker, stortingsrepresentant og nå statsråd har han engasjert seg for industrimiljøet i Telemark.

– Telemarksindustrien har ambisjoner om å bli klimapositive, og har forutsetningene for å greie å bli et tyngdepunkt for grønn industri, sier næringsministeren.

Les også: Plast fra Telemark, en ressurs for framtiden



FOTO: Powered By Telemark

Birkeland, Eyde og Norsk Hydro

Ting skjedde i et voldsomt tempo. Birkeland, Eyde og deres folk tenkte stort. Og det ble investert enorme summer. Egentlig drømte de om å bygge ut Rjukanfossen, men de franske investorene Birkeland og Eyde hadde kontakt med var skeptiske. Derfor ble Svelgfoss en slags svenneprøve for nystiftede Hydro, sier direktør ved Norsk Industriarbeidermuseum, Runar Lia.

Ingeniør Sam Eyde og professor Christian Birkeland. Foto: Norsk Industriarbeidermuseum


Grunnlaget for alt dette, og mer, ble lagt på den såkalte Forsøksfabrikken på Notodden. Her klarte ingeniøren Sam Eyde og professor Christian Birkeland å fremstille mineralgjødsel fra nitrogen og kalk, i 1905.

Prosessen Birkeland og Eyde benyttet i mineralgjødselproduksjonen ble kløktig nok kalt Birkeland-Eyde-metoden. En metode som var usedvanlig energikrevende. De trengte mer strøm, og dermed ble Svelgfossen temmet. Da anlegget ble satt i drift i 1907 var det Europas største kraftverk. 



Verdens største kraftverk

Når utbyggingen av Svelgfoss viste seg vellykket, åpnet franskmennene lommeboka og arbeidet med å bygge ut Rjukanfossen kunne begynne. Med kraftverket på Vemork fulgte nærmest en fullstendig samfunnsbygging. Rjukan som by ble, mer eller mindre til som følge av kraft- og industriutbyggingen.

Da det åpnet i 1911, og i mange år fremover var Vemork verdens største kraftverk. Samtidig fortsatte byggingen av annen infrastruktur i området. Blant annet ble det bygget over sju mil jernbane, fra Rjukanbrygga på Notodden til Vemork.

– Dette store byggeprosjektet tok omtrent 10 år, og det blir brukt summer tilsvarende ett eller to norske statsbudsjett i denne perioden. Og det er ingen tvil om at Birkeland og Eydes gode forhold til telemarking og statsminister Gunnar Knudsen, var avgjørende for denne prosessen, sier Runar Lia.

Lagerbygg og kaianlegg sett fra Knardaltopp.
Foto: Norsk Industriarbeidermuseum

Verden erobres
Med jernbaneutbyggingen var avstanden til verdensmarkedet blitt kortere. En avstand som både Telemarkskanalen og elva, ut til fjorden var avgjørende for å korte ned. Et elveløp som fortsatt har en viktig rolle i regionens vitale industrivirksomhet. 

– Med ordene “Og arbeidet, mine herrer, begynner i morgen”, mer eller mindre informerte generaldirektør i Norsk Hydro Axel Aubert, kommunestyret i Porsgrunn om industriutbyggingen på Herøya. Det er tydelig at industrilokomotivet Hydro hadde mye makt, sier museumsdirektør Runar Lia.

Etableringen her ble gjort for å fornye selskapets teknologi, og å komme enda nærmere verdensmarkedet. I februar 1928 startet fabrikkbyggingen på Herøya. Denne nærheten er viktig også for dagens virksomheter på Herøya.


Lasteapperat, kaianlegget på Herøya. Foto: Norsk Industriarbeidermuseum

En sterk industrikultur
Gjennom over 100 år har det blitt bygget industrikultur i grenlandsregionen. I dag er dette verdensledende industrikompetanse, som står for stor verdiskaping i både Telemark og Norge.

– Herøya er også i dag landets ledende etableringsområde for prosessindustri. Vi har beviselig solide, tradisjonsrike bedrifter her. Kompetansen er uten sidestykke og ikke minst har vi infrastrukturen på plass, sier direktør for forretningsutvikling på Herøya Industripark AS, Gard Madsen.

Innovasjonen fortsetter
Én historisk linje som kan følges langt tilbake, er for eksempel den som startet på Forsøksfabrikken på Notodden, i 1903. Her beviste Birkeland og Eyde at deres metode fungerte. I dag sørger Pilotarena Herøya for å hjelpe bedrifter til å teste nye metoder, produkter og prosesser i stor, industriell skala.

Her leverer Herøya Industripark et fullstendig tilbud til virksomheter som trenger å teste prosesser og metoder, skalert opp fra laboratoriemål til storskala drift. 

– Vi så et stort gap mellom forskningsresultater og det som blir tatt ut i nye produkter eller metoder i virksomhetene. Med dette tilbudet nyttiggjør vi all kompetanse og infrastruktur vi har på Herøya, til å teste nye produksjonsmuligheter. På denne måten ønsker vi å korte ned avstanden mellom forskningsresultat og nytt produkt, sier Gard Madsen. 

Les også: Det er her du bør etablere din bedrift

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen besøker Yaras anlegg på Herøya i januar 2018.
FOTO: Nærings- og fiskeridepartementet

Telemark, formet for fremtiden
Da industrieventyret i Telemark startet, tiltrakk regionen seg et stort antall forskere og industriarbeidere. Det foregikk en enorm produktutvikling. Kulturen som oppstod har hatt en urokkelig påvirkning på Grenland og Telemark. 

– Selv i dag har “alle” slekt på Herøya. Industrien har utvilsomt vært med på å forme telemarkingen, og innovasjons- og skaperkraften lever fortsatt, sier Runar Lia.

I januar 2018 kom næringsministeren til Herøya med gode nyheter. Da overbragte han nyheten om at Yara hadde fått 1,5 milliarder kroner i lånegaranti fra Garantiinstituttet for eksportkreditt.  En garanti som Røe Isaksen var overbevist om at kom til å gi ringvirkninger for hele Grenland.



Runar Lia.JPG

Direktør for Norsk Industriarbeidermuseum Runar Lia i maskinhallen påVemork. Foto: Jens Marius Hammer/ Norsk Industriarbeidermuseum

Industrien i Telemark opererer i global konkurranse og hevder seg godt der. Det er slik industri vi må videreutvikle etter hvert som betydningen av oljeindustrien avtar.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Er det stor forskjell på iPhone og Samsung? Dette sier eksperten.

Dette er Europas mest effektive lagersystem

LES FLERE SAKER FRA Alfa romeo:

Om artiklene fra Brand Studio

Innholdet i denne artikkelen er ikke laget av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.
Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.


© Copyright Brand Studio