Et av de største klimatiltakene i norsk industrihistorie
Yara betyr «godt år». Et velvalgt navn for en industriaktør som skal bidra til gode avlinger på verdensbasis. Nå ønsker Yara nok en gang å skape industrihistorie på Herøya – gjennom fullelektrifisering av ammoniakkfabrikken.
– Når tre sterke selskaper setter seg sammen, kan jeg ikke annet enn å være optimist.Per Knudsen, Forskningssjef i Yara
Yara, Statkraft og Aker Horizons har inngått en intensjonsavtale om partnerskap. Målet er å produsere og utvikle en verdikjede for grønt hydrogen og grønn ammoniakk i Norge. Yaras fabrikk i Porsgrunn er første prosjekt, og kan bli et av de største klimatiltakene i norsk industrihistorie.
Trio med historiske ambisjoner
Avtalen mellom trioen innebærer et samarbeid om å elektrifisere og avkarbonisere Yaras ammoniakkproduksjon på Herøya. Gitt tilgjengelig kraft og myndighetenes støtte, kan prosjektet realiseres innen fem til syv år. Dermed er et av Norges største utslippspunkt fjernet.
– Strøm er kritisk faktor nummer én. Statkraft er Europas største produsent av fornybar kraft og sitter med viktig kunnskap og nyttige nøkler. Aker Horizons jobber tett med Statkraft og vil bidra med avgjørende prosjekteringskompetanse. Og vi i Yara kan ammoniakk, hydrogen og drift, sier Per Knudsen.
LES MER OM HERØYA OG TELEMARKSINDUSTRIEN HERFra 800 000 til null
Yaras elektrifisering vil fjerne 800 000 tonn årlige utslipp av klimagasser. Dette er ca. 1,5 prosent av Norges samlede utslipp (2019) og tilsvarer mer enn 300 000 fossile personbiler. Et mildt sagt viktig bidrag til at Norge når klimamålene knyttet til Paris-avtalen, og en forutsetning for at Grenland skal bli en klimapositiv industriregion.
Grønn kraft, lokal signatur
I Sluiskil i Nederland skal Yara bygge et elektrolyseanlegg på 100 megawatt for produksjon av grønn ammoniakk. Strømmen hentes fra Ørsteds havvindanlegg Borssele 1 og 2. I Yaras ammoniakkfabrikk i australske Pilbara er det solen som skal være kraftkilden.
For Yara på Herøya i Porsgrunn er det det norske «gullet» som gjelder: Grønn, fornybar vannkraft.
«Gammel» teknologi, ny effektivitet
Den norske tradisjonen med hydrogen- og ammoniakkproduksjon ved hjelp av elektrolysører startet med Hydro. Yara (i Glomfjord) benyttet metoden fram til 1991. Da ble vannkraft erstattet med naturgass for å sikre videre, lønnsom drift, da strømmen var blitt for dyr.
Nye effektive elektrolysører vil bli installert, hvor blant annet de lokale aktørene Nel Hydrogen og HydrogenPRO kan bli mulige leverandører. Fra et miljøperspektiv er det også svært positivt: Begge er, som Yara, etablert i Herøya Industripark. Mer kortreist og rasjonelt kan det ikke bli.
Elektrifiseringen av fabrikken er et gigantisk løft. Bare ett kjent tilsvarende prosjekt er større enn Yara sitt, nemlig industrisamarbeidet mellom stålkonsernet SSAB, gruveselskapet LKAB og energiselskapet Vattenfall, som skal lede den svenske hydrogenrevolusjonen.
Er det på Herøya den norske hydrogen-revolusjonen starter?
– Norcem fikk midler til sin CCS-satsning. Fantastisk, men det tok 15 år. I Norge har mye skjedd for langsomt. Nå tror jeg politikerne har modnet. De ser at Europa holder et kjempehøyt tempo og forstår at farten må opp! Videre mener jeg at innovasjonsterskelen for Yaras prosjekt er lavere enn for karbonfangsten i Brevik, sier Per Knudsen.
Ikke likegyldig hvor strømmen benyttes
Yaras senior strategi- og endringsleder, Odd-Arne Lorentsen, er også glødende engasjert i temaet kraft.
– Dette er snakk om norsk kraftforedlende industri. Det ligger noe i det begrepet. En viss utveksling på tvers av landegrenser vil det være, men vi må ikke glemme at det er bedre butikk å bruke strømmen her hjemme enn å selge den til utlandet. Ikke minst når man tar arbeidsplasser – med ringvirkninger – med i betraktningen, sier Lorentsen.
Om en mulig fremdrift, sier han:
– Med nødvendig støtte og rammeverk vil Yaras prosjektet kunne være i drift i 2026!
*Odd-Arne Lorentsen har etter artikkelen ble skrevet gått over i en ny stilling utenfor Yara.
LES MER OM DEN UNIKE GRENLANDSINDUSTRIEN HER