– Hydrogen kommer til å bli en global meganæring!

Irene Siljan Vestby, klyngeleder i Industrial Green Tech, er skråsikker. Og svært mye taler for at hun får rett. Både EU, regjeringen og andre det er verd å lytte til, mener det samme. H₂ er morgendagens formel. Hydrogen er fremtiden.

Produsert av Schibsted Partnerstudio

Det handler om hvilken rolle Norge og Grenland – landets tyngste industriregion – skal ha og ta innenfor hydrogennæringen. Men først: Hvorfor denne «hypen»? Hva er det geniale med hydrogen? Irene Siljan Vestby behøver ingen betenkningstid:

– Hydrogen som næring kan ikke unngå å bli megastor, fordi hydrogen på en rekke områder kan erstatte fossilt drivstoff og brensel. Hydrogen kan i stor grad erstatte kull i Europa. Skipsmotorer kan konverteres fra diesel til hydrogen/ammoniakk som drivstoff. Tungtransport – «grønn transport» – er et satsingsområde. Uten at verden går «all in» på hydrogen, er det umulig å nå målene i Parisavtalen. Derfor er mange land allerede langt fremme på hydrogen, sier hun.

LES MER OM INDUSTRIEN I GRENLAND HER

FREMTIDEN?: Irene Siljan Vestby, klyngeleder i Industrial Green Tech, mener hydrogen på en rekke områder kan erstatte fossilt drivstoff og brensel.

Kjører din neste bil på hydrogen?

Det snakkes om en eksportverdi på én milliard euro innen 2031. Det høres ambisiøst ut, men Irene Siljan Vestby tror anslaget faktisk kan vise seg å være for lavt. Hun ser heller ikke bort fra at hydrogen kan bli stort på vanlige privatbiler.

– Elbilene har sin epoke nå. Hydrogenbiler kan bli en tilsvarende boom, sier Vestby.

Grenland – Europas hydrogenhovedstad?

Hydrogennettverket Telemark-Vestfold, med undertittelen «på vei mot en klimapositiv industriregion», er et industri- og kompetansetungt fellesskap med 18 deltakere. I styringsgruppen sitter representanter for Yara, Herøya Industripark, Nel Hydrogen, Universitetet i Sørøst-Norge, Green Industry Cluster og SINTEF Industri. Nettverkets visjon er å bli: «Den meste attraktive regionen i Norge og Europa for utvikling og etablering av industriell hydrogenteknologi».

Grenland har idag produksjon av både grønn (Inovyn) og grå (Yara) hydrogen. I Yaras ammoniakkfabrikk er det planer om fullstendig overgang til grønn hydrogen. Flere bedrifter vil i ulike mengder produsere grønn hydrogen med teknologi fra Telemarksbedriftene NEL og HydrogenPro. Inovyn planlegger storskala produksjon av grønn hydrogen på Rafnes.

LES MER OM DEN UNIKE GRENLANDSINDUSTRIEN HER

Foto: Dag Jenssen

Regjeringens flaggskip innenfor hydrogen

Hydrogennettverket i Grenland har for lengst utviklet et veikart for en industripositiv industriregion på oppdrag fra Industrial Green Tech. Ambisjonen er å være i mål i 2040 – ti år før resten av Europa. Og, viktigst av alt, Grenland er allerede kommet svært langt: Yara skal fullelektrifisere ammoniakkfabrikken på Herøya og kutte fra dagens 800 000 tonn CO₂- utslipp/år – til null!

To av de aller mest spennende nye teknologiaktørene innenfor hydrogen er allerede etablert på Herøya: HydorgenPro og NEL. HydrogenPro inngår nå også samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og «hyrer» fem ingeniørstudenter som skal jobbe med teknologisk videreutvikling.

– HydrogenPro har tro på at hydrogenøkonomien vil bli en viktig del av det framtidige
markedet for et grønt energiskifte. Vi ønsker å være med på å bidra til å forme energifremtiden. Vårt bidrag blir å bruke vår kunnskap til å utvikle muligheter sammen med hydrogennettverket i Grenland og partnere i Industrial Green Tech.
Jan Fredrik Garvik, HydrogenPro

Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050

Regjeringens hydrogenstrategi ble lansert i fjor sommer. Under kapittelet Industrien, står det blant annet:

«Norge er, og skal fortsette å være, et attraktivt land for fremtidsrettet industri å investere i. Derfor er det viktig å legge til rette for en effektiv og konkurransedyktig industri som vil gi verdiskaping også i lavutslippssamfunnet. (...) Hydrogenet som i dag brukes er nesten utelukkende produsert ved reformering av naturgass uten fangst og lagring av CO₂ (CCS). Det medfører store utslipp. Dersom CCS blir anvendt eller produksjonen gjøres ved elektrolyse, vil utslippene bli redusert betydelig.»

Innen 2050 skal Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Regjeringen har et uttalt mål om at klimagassutslippene da skal være redusert i størrelsesorden 90-95 prosent.

LES MER OM ET AV VERDENS GRØNNESTE INDUSTRIMILJØER HER

GRØNN HYDROGEN: HydrogenPro ble etablert i Telemarksregionen i 2013, og produserer grønn hydrogen. Her vises elektrolysør for produksjon.

Hvordan nå målene?

Skal målene nås kommer vi ikke utenom hydrogen. Hydrogen vil derfor være en megaindustri innen kort tid, med eller uten Norge i førersetet.

Oppsummert dreier dette seg om to mulige scenarioer: Enten gå fra å være en oljeeksportnasjon til å bli en hydrogenimportnasjon. Eller – nyttiggjøre Norge og Grenlands historikk og forsprang og ta den naturlige lederrollen innenfor hydrogen. Dette forutsetter politisk backing og nok kraft til en akseptabel pris. Aktørene i Vestfold og Telemark er definitivt klare og inviterer gjerne flere til samarbeidet.

– I hydrogennettverket Telemark-Vestfold jobber vi med å utvikle hydrogenøkosystemet i regionen – for å etablere og videreutvikle flere verdikjeder
Irene Siljan Vestby Klyngeleder i Industrial Green Tech
tracker