Artikkelen er produsert av Seneca i samarbeid med Microsoft

– Jeg tror det er ganske typisk for hvordan jenter kommer inn i tech, sier Anna Olsson, direktør for Office-divisjonen i Microsoft om hvordan hennes reise til å bli en toneangivende fagperson i norsk IT-bransje fortonet seg.

Som mange andre, visste ikke Olsson hva hun ville jobbe med da hun begynte å studere. Valget av studier falt på multimediedesign ved Universitet i Karlstad, en tverrvitenskapelig utdanning med informatikk og medier og kommunikasjon.

– Til min store overraskelse likte jeg informatikk best av fagene, selv om det aldri slo meg å søke ren informatikk-utdanning i utgangspunktet, sier Olsson.

IT-direktøren har siden klatret stigene i en bransje der bare 24prosent av de ansatte og 16 prosent av lederne er kvinner.

Nylig ble hun plukket ut som en av Norges 50 fremste IT-kvinner av en jury ledet av Abelia, der formålet var å vise frem flere kvinnelige forbilder i en bransje som får større og større betydning for samfunnsutviklingen.

Premissgivende arbeidsplass

Det har lenge vært et samlet ønske fra teknologinæringen om å rekruttere flere kvinner. Årsaken er det få som bestrider – uten et større mangfold vil ikke bransjen utnytte potensialet den har.

– Vi trenger de beste hodene. Det kan ikke være slik at bare halve befolkningen skal delta i problemløsningen i en så viktig bransje. Evnen til å få nye idéer og sette de ut i live er åpenbart likt fordelt, sier Olsson.

Etter å ha jobbet i over ti år i norsk teknologibransje er oppfatningen til Olsson at mange kvinner undervurderer hvilken betydning teknologinæringen har og vil få i tiden fremover.

– Den digitale transformasjonen skjer med lynets hastighet. Det er ikke bare i teknologinæringen du trenger teknologikompetanse i fremtiden. Alle bransjer kommer til å påvirkes av teknologi i mye større grad.

– Bransjen har blitt en premissgiver for morgendagens forretningsmodeller og hvordan vi skal løse store utfordringer innen klima og helse, fastslår Olsson.

Tiltak som kan endre statistikken

– Hva er det egentlig som må til for at flere kvinner skal velge å jobbe i teknologinæringen? 

Den svenskfødte IT-direktøren mener IT-selskapene selv har en jobb å gjøre i å vise seg som attraktive arbeidsgivere for kvinner.

– Det legges ned mye arbeid med dette allerede, men vi må bli enda flinkere til å vise alt det spennende som teknologi kan være med å muliggjøre i samfunnet, sier Olsson – som mener at også skolesektoren har et særskilt ansvar.

– Nylig bestemte Sverige at programmering skal inn i grunnskolen som et obligatorisk fag. Jeg håper Norge er på vei dit, og ikke bare lar det være et valgfag.

Olssons får støtte fra kollegaen Kristine Hofer Næss, som er leder i Oda-Nettverk og direktør for kundeopplevelser i Microsoft. Hun peker på at kvinnene selv også har et ansvar for å bli en større del av teknologibransjen.

– Det er mange kvinner som ikke har fått øynene opp for hvilken stilling og status teknologinæringen er i ferd med å få. Mange av de de beste realfagsjentene velger å studere medisin, men det kan være like gode grunner til å vurdere teknologifag, mener hun.

– Tech er ikke bare for teknologer

Både Olsson og Næss er samstemte om at en grunnleggende forståelse for hva som skaper verdi i teknologibransjen er en forutsetning for å bli en viktig del av den.

– Men det er en myte at man må ha dyp IT-kompetanse for å utmerke seg, mener de begge.

Av de 50 kvinnene i Abelia sin kåring var det ikke alle som hadde en spesiell IT-bakgrunn å vise til.

– Tech-næringen er ikke bare for teknologer, sier Olsson.

– For eksempel vil vi se et stort behov for kompetanse innen endringsledelse kombinert med teknologiforståelse. At du er best til å programmere er ikke en forutsetning for å gjøre karriere i bransjen, fastslår hun.

– Hva vil du si er den viktigste egenskapen man kan ha i teknologinæringen?

– Nysgjerrighet. Det kommer nyheter hele tiden. Det jeg kunne når jeg begynte i Microsoft er ikke engang relevant i dag, avslutter Olsson.