Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med DLA Piper.
At konflikter vokser seg store over sommeren, og at ferie er høysesong for alle slags krangler, er noe mange kan kjenne seg igjen i enten det er i næringslivet, privatlivet eller på jobben. Høsten vil for mange være en tid for å ta tak i problemene.
Men hvordan man best mulig posisjonerer seg når man er på vei inn i en tvist, og hvilke ting som har betydning for utfallet av saken, er det få som har et bevisst forhold til, ifølge advokat og partner i DLA Piper, Harald Strømstad.
Tvisteløsning 101
Dette er Harald Strømstads oppskrift for å komme best mulig ut av startblokken dersom du sitter i en konflikt som har potensial i seg til å havne i retten.
- Sørg for å få oversikt over situasjonen og dokumentasjon på hva som faktisk har skjedd. Vær nøye. Finn frem all dokumentasjon og lag en god tidslinje.
- Vær bevisst på at alt som skrives og sies i prosessens gang må tåle en dommers kritiske søkelys i ettertid.
- Vurder hvordan tvist kan avverges.
– Min erfaring viser at mange overhodet ikke tenker over hvordan man bygger og posisjonerer seg for sak, sier Strømstad.
– Men fra det øyeblikket tanken om en tvist oppstår, så har alt du gjør og sier, hvordan det sies og når det sies stor betydning for hvordan tvisten avgjøres.
Det gjelder ifølge Strømstad uansett om man søker å avverge hele tvisten, søker en forliksløsning utenom retten, eller om man vil prøve saken i domstolene.
– Red to hester
Advokaten viser til en sak han overtok der klienten hadde tapt første runde i tingretten. Konflikten dreide seg om et franchiseforhold, og klienten ønsket å få opphevet en kontrakt.
– Det viste seg at klienten min under de første forberedelsene til saken hadde posisjonert seg for å få hevet kontrakten, men samtidig forhandlet med motparten om betingelser for fornying av avtalen, sier Strømstad.
– De forsøkte å ri to hester samtidig. Det viser seg sjelden å være så fryktelig lurt, og kan være veldig dumt.
Strømstad førte ankesaken for lagmannsretten, som også endte med tap. Dette ble begrunnet med at dialog om en fornyelse av avtalen er uforenlig med et hevingsbehov.
– Dette sier noe om betydningen av å ha en rådgiver som i posisjoneringsfasen hjelper deg til å velge ett tydelig spor som står seg ved domstolsbehandling. Det aller første man bør søke å gjøre, er å få løst konflikten utenom domstolene. Kommer rådgiver inn tidlig, kan man si og gjøre alt det som skal til for å få avverget tvisten, sier Strømstad.
– Hvis man ikke klarer det, og det går mot en sak i retten, så skal alt det du sier og gjør egne seg for å bli lest opp foran en dommer.
Artikkelen fortsetter under bildet

Sterkt tvisteløsningsmiljø
I DLA Piper er Harald Strømstad en del av et av landets fremste miljøer innen tvisteløsning.
Harald Strømstads beste råd: Rydd i saken så tidlig som mulig
- Vær klok i valget av dine kamper. Det er ikke alltid at det som svir mest hos deg og som har ført til mest sinne og frustrasjon, er en «winning case». Kanskje må du droppe den delen av saken, og kun fokusere på de delene av saken som har størst mulighet til å føre frem.
- Mener du at du har lidd et tap, men ikke har reklamert eller reklamerte alt for sent, så kommer du til å tape, uansett hvor sinna du er.
- I stedet for å skyte med full spredning med avskåret hagle foran dommeren, tar du bare inn for retten de elementene som du kan vinne. – Dommere setter pris på at man har parter som har ryddet opp i småtteri og grums og vist forliksvilje der, sier advokaten.
– Vi har møter daglig og ukentlig i rettsaler rundt om i Norge på vegne av våre mange klienter. Og hvis man er en uke i retten, er det fullstendig altoppslukende og tar all kapasitet, sier advokaten.
– Da er det viktig å ha gode team rundt seg med mange med stor erfaring fra å kjøre saker, og ha nok folk i støttestaben, sier han.
– DLA Piper har 100 ansatte i Norge og det å bistå våre klienter i tvister er et viktig satsningsområde for oss, sier Kaare Oftedal som er managing partner i DLA Piper.
Strømstad er med prosedyrekompetanse fra mer enn 200 tvistesaker over de siste 20 år, en av de mest sentrale innen sitt fagområde i Norge.
Strømstads hjemmebane
Personer og selskaper som søker juridisk bistand i en tvist, oppsøker ofte advokater som har spesifikk fagkompetanse innen feltet der tvisten står, beskriver advokaten.
– Men viktigheten av å mestre rettsalen som arena og kjenne spillereglene i en tvistebehandling, kan bli underspilt i valget av rådgiver, sier han.
Å velge en advokat som trives med å gå i retten, spille hovedrollen for sin klient og ta ansvar for sin parts opplegg og regi, kan i enkelte tilfeller være avgjørende.
– Mange advokater synes faktisk det å prosedere og det å være i retten er ukomfortabelt, sier Strømstad.
Fakta om DLA Piper:
DLA Piper er et globalt advokatfirma med 4.200 advokater og kontorer i mer enn 40 land i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia- og stillehavsområdet samt i Midt-Østen. I Norden har DLA Piper kontor i København og Aarhus i Danmark, Oslo i Norge, Stockholm i Sverige og Helsingfors i Finland. DLA Piper er et fullservice advokatfirma som bistår virksomheter med deres juridiske behov over hele verden. I DLA Piper sine kontorer på Aker brygge i Oslo jobber det i alt 100 ansatte, hvorav de fleste er advokater. For mer informasjon: www.dlapiper.com.
For ham er det ikke slik. Når han går inn i salen, finner han en egen ro og trygghet i å være på hjemmebane.
– Jeg lar meg ikke stresse. I forkant vet jeg alltid at vi har jobbet nært med klienten om å få god oversikt over alle sakens fakta. Nå gjelder det å få presentert saken på en god måte slik at vi også vinner frem i rettsalen. I Tingretten, som er laveste rettsinstans, er det en dommer som til slutt bestemmer. I Lagmannsretten er det tre dommere som skal avgjøre saken.
Tvistespillets kjerne
Strømstad mener det er ekstremt viktig at den man søker råd fra i en tvist, mestrer både det å forberede seg på rettssak, samtidig som man klarer å navigere og sondere alle muligheter til å finne en løsning i form av et forlik.
– Det er viktig huske på at det å havne i domstolsapparatet er siste utvei med mindre man er en stor aktør som ønsker å kjøre en prinsipiell sak, sier han.
Bare ventetiden kan bli en enorm belastning. Tingretten i Oslo har rundt et halvt år til ni måneders saksbehandlingstid, og lagmannsretten halvannet til to år fra man anker. Fra en stevning sendes inn til man har en dom i lagmannsretten, kan det fort ta 2,5 til 3 år.
Strømstad har flere strategiske råd man bør følge i forhandlingsfasen.
Hør DLA Pipers podkast om aktuelle juridiske tema:

Episode 1 av Lawcast from the Nordics og innslaget om Kinas interesse for Norge og Norden, samt norske og nordiske virksomheters muligheter i Kina
– Vi ser at det å komme med et raust og godt forlikstilbud i en tidlig fase, er svært lurt.
Dette kan man få betalt for på to måter, ifølge Strømstad:
- For det første kan det bli akseptert, og da unngår man årevis med dyr krangling for de berørte partene og sløsing med domstolens ressurser.
- For det andre, vil et slikt tilbud bli en del av grunnlaget dersom en dommer til slutt skal avgjøre saken, og saksomkostningene skal plasseres.
– Slike tilbud kan inngi tillit og sympati hos domstolen, fordi man har vist vilje og innsats for å avverge tvisten. Indirekte kan man få betalt for det på sympatisiden hos dommeren. Men det følger også av reglene for fordeling av saksomkostninger at man kan få direkte økonomisk gevinst igjen for dette, sier Strømstad.
Hør DLA Pipers podkast om aktuelle juridiske tema:
Episode 1 av Lawcast from the Nordics og innslaget om Kinas interesse for Norge og Norden, samt norske og nordiske virksomheters muligheter i Kina