– Det kan være vanskelig å sette pris på ting som fungerer slik de skal, sier Rune Torhaug i DNV GL.

– Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Man engasjerer seg først når noe går galt.

Dermed er det heller ikke å forvente at folk flest går rundt og tenker over hvem det er som står bak og sørger for at skip flyter, oljeplattformer står støtt og vindmøller tåler det de skal tåle. 

Sannheten er at selskapet som tidligere het Det Norske Veritas - i dag DNV GL - svært ofte har hatt en finger med i spillet. Men selv med 100.000 selskaper, myndigheter og statlige organer fra hele verden på kundelisten, er det likevel mange her hjemme i Norge som ikke vet hva DNV GL driver med. 

– Det er ikke så rart, sier Torhaug, og fortsetter: – Vi lager jo ingenting. Vi har ingen produkter du kan kjøpe i butikken.

Bla i bildene fra DNV GLs arkiv

Torhaug har hatt en lang karriere i ulike deler av selskapet og jobber idag som selskapets myndighetskontakt mot EU.

– Vårt samfunnsoppdrag er at ting skal være trygge nok og fungere. I industrien og i næringslivet, men også i samfunnet ellers. Kongstanken er å sikre at ting ikke går galt, for å beskytte liv, verdier og miljøet, forteller han, og siterer dermed fra selskapets formål.

Denne grunntanken gjelder hele DNV GLs virksomhet, enten det dreier seg om skip, oljeplattformer og kraftlinjer - eller matvarer, infrastruktur og datasikkerhet.

– Vi fungerer på mange måter som et usynlig sikkerhetsnett for store deler av samfunnet og næringslivet. Hvis du ikke har hørt om oss, så kan det bety at vi har gjort jobben vår, sier Rune Torhaug.

Vil du bli en del av DNV GLs historie? Les mer her.

 <p/> <p>KJELEDRESSER: DNV GLs kjeledresser og logo er kjent over hele verden, og er et fast innslag i miljøet i store havner og verft.</p>
KJELEDRESSER: DNV GLs kjeledresser og logo er kjent over hele verden, og er et fast innslag i miljøet i store havner og verft.

Uavhengig rolle

Rune Torhaug jobber som DNV GLs myndighetskontakt mot EU.
Rune Torhaug jobber som DNV GLs myndighetskontakt mot EU.

I DNV GLs hovedkvarter ute på Høvik rommer arkivene 155 år med unik, norsk næringslivshistorie. Det som i 1864 startet som en ordning for å få norske rederes skip forsikret, er i dag blant verdens største selskaper innen klassifikasjon av både skip, plattformer og rigger.

Et viktig ben for virksomheten er dermed fortsatt plantet i det maritime, men selskapet har også fått en tilsvarende rolle i energisektoren. Samtidig er DNV GL en stor leverandør av sertifisering, testing, og teknisk rådgivning til alle deler av næringslivet.

Den faglige tyngden som DNV GL er kjent for, er også med på å underbygge selskapets rolle som uavhengig tredjepart i granskninger etter store ulykker og hendelser. DNV GL ble for eksempel hentet inn for å granske Deep Water Horizon-ulykken på amerikansk sokkel.

– Selv om vi ikke lager produkter folk flest kjenner til, så skaper vi tillit. For å skape tillit må man være tillitvekkende, og for å være tillitvekkende må man være pålitelig og ærlig, men man må også kunne noe. Det må være substans der, sier Torhaug.

Du finner nesten alle fagdisipliner representert i selskapet, fra psykologer til dataanalytikere. Naturlig nok hentes likevel nye ansatte stort sett fra ingeniørfagene, og enkelte linjer på NTNU, som for eksempel marinteknikk, har langvarig ry på seg for å ha skapt både gårsdagens og morgendagens Veritas-ambassadører. 

Systemnøkkel

Torhaug har selv gått denne løypa, og kom til DNV GL i 1988 da han som ung ingeniør startet i forskningsavdelingen for å arbeide med pålitelighet av maritime konstruksjoner. Siden har han ledet sertifiseringsaktiviteten i Europa samt strategisk forskning og er nå ansvarlig for myndighetskontakt mot EU.

– I starten var det interessen for faget som drev meg, det å kunne gjøre beregninger og bidra med ekspertise på de mest utfordrende prosjektene som kundene våre kom til oss med. Men så begynte jeg i tillegg å interessere meg for hvordan alt henger sammen, og så tydeligere vår rolle i både å få det store systemet til å fungere, men også å opprettholde tilliten til det.

Dette henger sammen med forståelse for og håndtering av risiko, som er en grunnsten i DNV GL, ifølge Torhaug.

 <p>SKIP I 155 ÅR: Det som i dag heter DNV GL startet som en forsikringsordning for norske redere, og er fortsatt i dag et av verdens største klassifikasjonsselskaper.</p>
SKIP I 155 ÅR: Det som i dag heter DNV GL startet som en forsikringsordning for norske redere, og er fortsatt i dag et av verdens største klassifikasjonsselskaper.

– For å forstå risiko, må vi forstå både hvordan for eksempel et skip er et system i seg selv - sammensatt av ulike deler - men også hvordan skipet er en bit i et system som vi kaller internasjonal shipping, beskriver han.

– Må man ha den tanken for å jobbe i DNV GL?

– Nei, det må man ikke. Våre styrker ligger både i den solide domenekunnskapen i fagavdelingene, der man kan være «ren ingeniør», og i rollen vi har ut mot kunder og myndigheter der man kan jobbe mer systemorientert, sier Torhaug. 

Tillit og risiko

En ting som derimot forener alle DNV GL-ansatte, uavhengig av avdeling eller forretningsområde, er nettopp håndtering av risiko.

– Hvis vi skal kunne si noe om hva som er trygt, og trygt nok, må vi forstå risiko. Det vil si både sannsynligheten for at noe går galt, samt konsekvensen av hendelsen. Dette har vi lang erfaring fra på våre kjerneområder innen energy og maritime. Men vi kan også ta med oss systemtenkningen og forståelsen for og håndtering av risiko til nye områder, sier Torhaug.

For et selskap som har levd av dette i 155 år, ser han det som naturlig at en tilsvarende rolle som tillitsbærer bygges i helt nye markeder. Eksempler på dette kan være helsesektoren og mat- og næringsmiddelindustrien.

 <p>VILLA VERITAS: På Høvik rett utenfor Oslo ligger hovedkvarteret til DNV GL, med den gamle villaen omkranset av moderne bygninger.</p>
VILLA VERITAS: På Høvik rett utenfor Oslo ligger hovedkvarteret til DNV GL, med den gamle villaen omkranset av moderne bygninger.

– Vi hjelper våre kunder med å utnytte og optimalisere ny teknologi. Men ny teknologi skaper også nye sårbarheter, som vi hjelper dem med å håndtere. Vi ser dette særlig innenfor digitalisering, sier Torhaug.

Sett fra DNV GLs ståsted ser man i dag to globale, overordnede risiko som gjelder i tillegg til de som er bransjespesifikke: Den ene er klimarisikoen, og den andre går på cyber-sikkerhet.

– Samtidig er det en megatrend i verden at vi samarbeider mindre og isolasjonismen øker. Det er paradoksalt nå som verden kanskje mer enn noen gang har behov for at vi samarbeider for å løse de store utfordringene både relatert til klimaendringer og de samfunnsmessige konsekvensene av digitalisering.

– Det er veldig mye som står på spill, og det er naturlig at vi spør oss hvilken rolle vi kan og skal spille. Det er mange muligheter for DNV GL til å kunne knekke den samme koden vi har klart innenfor energy og maritime, på andre områder. Rollen med å bygge tillit, sette standardene og tilrettelegge for at alt f ungerer slik det skal, vil bli både viktigere og mer krevende i årene som kommer.