Artikkelen er produsert av Kitchen i samarbeid med Finansforbundet.

Kunstner Cecilie Lind vet hvor viktig fagforeningen er. Ikke bare fordi hun selv har trengt hjelp, men også fordi kunstnere ofte møter på rare problemstillinger som kunstnerorganisasjonene kjemper for å komme til livs. For eksempel å få betalt for jobben de gjør.

– Det er mange som tenker at kunstnere skal bare være glade for å få stille ut, og selv betale for produksjonen og produksjonsprosessen. Dette er noe våre fagforeninger jobber med, sier Lind. 

Les mer om Finansforbundets kampanje «Kunsten å være norsk» 

I hardt vær

At kunstneren Lind har selv vært ute i hardt vær, kjempet mot usaklig oppsigelse – og vunnet, var det ingen som visste da Finansforbundet kontaktet henne og spurte om hun kunne være med i «Kunsten å være norsk». Dette er en serie filmer hvor kunstnere tolker ulike deler av ordningene og rettighetene som gjør at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode forhold på jobben sin. Solide rettigheter som er opparbeidet gjennom tiår av fagforeningene.

Det var tilfeldighetene som ville ha det til at det var akkurat keramikeren fra Oslo som fikk oppgaven rundt oppsigelsesvern.

– Jeg syntes oppgaven var vanskelig så jeg måtte gå noen runder, tenke og google litt før det begynte å dukke opp noen ting, sier Lind.

Men så begynte tankene å spinne.

– Det kom jo umiddelbart noen tanker som måtte modnes litt, og så skulle det bli noe visuelt ut av ideene. Det første jeg tenkte på var sikkerhetsnett, sier kunstneren, og fortsetter.

– Fagforeningen tar imot de som blir utsatt for usaklig oppsigelse. Så jeg spant videre på hvordan et sikkerhetsnett fungerer i praksis, og hvordan jeg kunne visualisere det.

Lind har vært fagorganisert så å si hele sitt voksne liv. Derfor var det få overraskelser da hun leste seg opp på arbeidet.

– Jeg har jo hørt hvor dårlig det var før vi fikk avtaler på plass om ferie, barselpermisjoner og arbeidstid. Og rettigheter med tanke på oppsigelse og sykepenger, sier hun.

– Jeg ble sint

Denne lange rekken med opparbeidede rettigheter er Finansforbundets leder, Pål Adrian Hellman, svært stolt av.

– Det at fagforeninger samlet har klart å endre og forbedre lovverk, det er det en formidabel tyngde i, som jeg er veldig stolt av å være en del av.

Aller mest stolt er han av at vi i Norge har stor forståelse for at det er nødvendig å bli representert. Det var likevel ikke stolthet, men sinne, som fikk Hellman selv til å engasjere seg i fagforeningsarbeid.

– Jeg ble veldig sint. Fordi kolleger ble dårlig behandlet av lederen. Ingen våget å ta tak i det. Da han gikk løs på meg, sa jeg til de andre at «nå må dere velge meg til tillitsvalgt, for nå er det slutt», forteller Hellman.

Heldigvis ble sinnet gjort om til noe mer matnyttig.

– Det ble starten. Jeg skjønte jo at jeg ikke kunne gå rundt og være sint. Jeg måtte gjøre ting bedre enn det har vært.

(Saken fortsetter under bildet)

 <p>SIKKERHETSNETT: Det var det første kunstner Cecilie Lind tenkte da Finansforbundet ba henne tolke vern mot usaklig oppsigelse i «Kunsten å være norsk». FOTO: Michael Solbakken</p>
SIKKERHETSNETT: Det var det første kunstner Cecilie Lind tenkte da Finansforbundet ba henne tolke vern mot usaklig oppsigelse i «Kunsten å være norsk». FOTO: Michael Solbakken

– Noe å falle tilbake på

Cecilie Lind er glad for å kunne være med på å åpne flere folks øyne for det viktige fagforeningsarbeidet gjennom «Kunsten å være norsk».

– Jeg tenker at dette når folk på en annen måte. Både et voksent publikum som er interessert i kunst fra før, men også yngre.

– Hva håper du folk tenker når de ser skulpturen din?

– Jeg håper at de skjønner tanken bak. At de kjenner på følelsen av å være utsatt for en usaklig oppsigelse, og på tryggheten ved at det finnes et nett der, et lovverk, en tariffavtale, som vi har å falle tilbake på, fastslår Cecilie Lind.