Året er 2008. Finanskrisen skyller inn over verdens finansmarkeder.

På samme tid blir bitcoins kjent for en liten del av allmennheten, når japanske Soshi Nakatomo publiserer et dokument som forklarer teknologien bak den nå populære kryptovalutaen.

– Bitcoins oppsto på grunn av at dagens pengesystem ikke fungerer skikkelig. Tanken med bitcoins er at myntenheten skal styres av matematikk og være uavhengig staters regulering, sier Ole Andre Torjussen, gründer og daglig leder av handelsplattformen Bitcoins Norway.

Grunnleggeren som utformet dokumentet, eller bruksanvisningen om du vil, skal ifølge The New Yorker har uttalt at motivasjonen for prosjektet nettopp var den globale finanskrisen, og en stadig mindre tillit til det finansielle systemet.

Slik produseres bitcoins

Bitcoin betegner både et digitalt betalingsnettverk og verdienheten i dette nettverket. Valutaen eksisterer ikke som fysiske penger, men digitalt i databaser.

Internettpengene blir til ved at du klarer å løse kompliserte matematiske algoritmer som Nakamotos originalprogram fra2008 har generert – et program som bygger på eksisterende teknologi innen kryptologi og signering.

– Bak hver bitcoin ligger det en matematisk utfordring og en algoritme, som det kreves store mengder strøm og datakraft for å løse, forklarer Torjussen.

Kryptovalutaen bygger på såkalt blokkjede-teknologi. 

– Klarer du å knekke koden og «starte en ny blokk» blir du tildelt et visst antall bitcoins, forklarer Torjussen videre.

Høsten 2017 er det nær 17 millioner bitcoins i omløp. Systemet til Nakatomo har en maksgrense på 21 millioner.

– Årsaken til dette taket er at antall bitcoins som følger med en ny blokk er forhåndsbestemt, og halveres hvert fjerde år. Til slutt vil genereringen av en ny blokk ikke føre til flere bitcoins, forklarer Torjussen.

Desentralisert system – ingen sentralbank

Bitcoins skapes altså av brukerne selv, og også handelen foregår uten noen form for overmakt.

– Bitcoin-nettverket er et desentralisert nettverk, som betyr at du kan overføre bitcoins direkte til en mottaker uten å måtte få godkjenning fra for eksempel en sentralbank om valutaen din er gyldig eller ikke.

Hver transaksjon må imidlertid godkjennes av andre brukere i nettverket.

– Hvem som helst kan godkjenne transaksjoner og holde nettverket oppdatert. For å sikre at det er enighet om hvem som eier hva kombineres flere ulike teknologier innen signering og transaksjonskjeder, forklarer Torjussen.

Torjussen mener det er store fordeler med å kunne overføre betalinger direkte fra person til person, uten at betalingen går via et mellomledd.

– Fordelene er blant annet at transaksjonene skjer raskere enn med vanlig bankoverføring, og atsystemet er bygget opp slik at det er få eller ingen kostnader knyttet til at valutaen skifter eiere, sier han.

Stor oppside: – Et godt alternativ til globale valutaer

Bitcoins brukes i dag som betalingsmiddel hos flere bedrifter verden over.

– I dag kan du kjøpe avisabonnement, klær, bøker og mye annet med bitcoins. Og det er over tre år siden flyselskapet airBaltic begynte å akseptere bitcoins som betalingsmiddel, forteller Torjussen.

Bitcoins-eksperten mener det er vanskelig å forutsi fremtiden til kryptovalutaen, men at den kan ende opp med å ha en revolusjonerende effekt på verdensøkonomien:

– Det er vanskelig å si hvordan bitcoins-bildet vil se ut om fem år. Men forsetter interessen og flere ser fordelene med en desentralisert valuta, så tror jeg bitcoins vil kunne bli et godt alternativ til dagens globale valutaer, avslutter Torjussen.