Artikkelen er produsert av Microsoft.

At vannledningsnettet til norske kommuner er i elendig forfatning, er gammelt nytt. Hvert år må kommunene ifølge SSB reparere nærmere 4000 lekkasjer, og VG har tidligere skrevet at det vil koste 100 milliarder kroner å bytte ut alle utrangerte vannrør. Dette er nesten en tiendedel av hele statsbudsjettet.

Kommunene har begrensede ressurser til drift, vedlikehold og fornyelse av distribusjonsnettet og vanninfrastrukturen bærer preg av mange år med nedprioritering. Å få vann-nettet tilbake til en akseptabel standard vil ta tid, og i mellomtiden må vi leve med gamle vannrør. Powel har utviklet en løsning som kan hjelpe til å redusere lekkasjene.

De store mengdene vann som forsvinner koster kommunene, og dermed også forbrukerne, dyrt. Alt drikkevann må nemlig renses, og det samme gjelder avløpsvannet. Rundt halvparten av drikkevannet som lekker ut havner rett over i avløpet, noe som gjør at begge utgiftspostene blir større. Regningen plukker forbrukerne opp, direkte eller indirekte, enten det er gjennom høyere kommunale avgifter, eller utilfredsstillende vannlevering.

Den gode nyheten er at Trondheimselskapet Powel i samarbeid med Microsoft har utviklet en løsning som skal hjelpe kommunene med å redusere lekkasjene fra vannledningsnettet.

Kunstig intelligens finner lekkasjene

Powel Water Alert gir kommuner full oversikt over vannforsyningen i sanntid. Informasjon fra all tilgjengelig data om ledningsnettverket blir behandlet av en maskinlæringsmodell. Data blir så sjekket opp mot historiske data og andre tilgjengelige informasjonskilder for å finne mønster som kan avdekke avvik og lekkasjer.

– For eksempel vil vannforbruket i et område variere med klokkeslett og ukedag. Med hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring vil vi kunne gjenkjenne mønstre, og dermed raskt slå alarm hvis forbruket blir høyere enn normalen. Slik kan kommunene komme tidlig i gang med feilsøkingen og få løst problemet raskere, sier produktansvarlig Frøydis Sjøvold i Powel.

PRODUKTANSVARLIG: Frøydis Sjøvold. Foto: Powel
PRODUKTANSVARLIG: Frøydis Sjøvold. Foto: Powel

I dag er arbeidet med å finne lekkasjer tidkrevende. Egne team drar ut nattestid og lytter i kummene, siden vann på avveie kan høres. I store kommuner med lange ledningsnett kan dette i noen tilfeller ta flere dager eller uker. I Trondheim er det cirka 8000 kummer fordelt på over 2000 kilometer med ledninger og kommunen tester i dag løsningen i to av byens 33 lekkasjesoner, sier Sjøvold.

– Water Alert utnytter data som kommunene allerede har tilgang til, men det som er nytt er at den gir kommunen muligheten til å se på all informasjonen i sammenheng. Ved å koble data mot maskinlæringsmodellen får lekkasjesøketeamet bedre informasjon om lekkasjene og dermed går letearbeidet raskere, legger hun til.

Miljøgevinst

Siden vi har mye vann i Norge og relativt få problemer med vanntilførsel, har vannforbruk lenge vært langt nede på agendaen til politikere, administrasjon og forbrukere. Dette til tross for at norske kommuner ifølge SSB i gjennomsnitt mister 31 prosent av vannet i ledningsnettet.

– Det sier seg jo selv at dette er tapte ressurser for kommunen. Reparasjoner tar tid og koster penger og innebærer ofte forstyrrelser for innbyggerne. Dessuten er det jo et svært viktig miljøaspekt her også. Selv om vi har nok vann betyr jo ikke det at det er akseptabelt at vi sløser med ressursene slik det gjøres i dag, sier Frøydis Sjøvold. Vi ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling.

– Ved å drifte vannforsyningen smartere, kan kommunene prioritere drift og vedlikehold av nettet på en mye smartere og mer effektiv måte. Dette vil både ha økonomiske, praktiske og miljømessige gevinster for kommunene og innbyggerne, sier Sjøvold.

Internasjonalt potensiale

Selv om pilotprosjektet er i Powels «hjemkommune» Trondheim, ser selskapet et større potensial for Water Alert. Selskapet, som startet ut fra Sintefs forskningsmiljø, har kontorer i syv land, og tenker i høyeste grad internasjonalt for systemet.

–Flere norske kommuner og danske vannforsyningsselskap har allerede vist interesserte for å gjøre noe tilsvarende på avløpsnettet. Både Danmark og Norge har jo relativt lite problemer i forhold til vannforsyning i forhold til mange andre land så vi ser absolutt internasjonalt potensiale for Water Alert, avslutter Sjøvold.

Den første versjonen av Powel Water Alert sørger for å oppdage lekkasjene når de skjer. Neste steg i utviklingen vil være å jobbe med metoder for raskere lokalisering av lekkasjene. Her er det flere metoder som vurderes. Blant annet vil Internet of Things (IoT) eller tingenes internett være en viktig brikke for å samstille og dele informasjon i sanntid, men også flere metoder for smartere bruk av informasjon som kommunene alle rede har tilgang på.

Her kan du lese mer om hvordan Powel har skapt løsningen.